Psalmorum 78
1 Psalmus. Intellectus Asaph. Attendite popule meus legem meam: inclinate aurem vestram in verba oris mei.
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 Aperiam in parabolis os meum: loquar propositiones ab initio.
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 Quanta audivimus et cognovimus ea: et patres nostri narraverunt nobis.
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 Non sunt occultata a filiis eorum, in generatione altera. Narrantes laudes Domini, et virtutes eius, et mirabilia eius quae fecit.
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 Et suscitavit testimonium in Iacob: et legem posuit in Israel. Quanta mandavit patribus nostris nota facere ea filiis suis:
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 ut cognoscat generatio altera. Filii qui nascentur, et exurgent, et narrabunt filiis suis,
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 Ut ponant in Deo spem suam, et non obliviscantur operum Dei: et mandata eius exquirant.
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 Ne fiant sicut patres eorum: generatio prava et exasperans. Generatio, quae non direxit cor suum: et non est creditus cum Deo spiritus eius.
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 Filii Ephrem intendentes et mittentes arcum: conversi sunt in die belli.
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 Non custodierunt testamentum Dei, et in lege eius noluerunt ambulare.
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 Et obliti sunt benefactorum eius, et mirabilium eius quae ostendit eis.
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 Coram patribus eorum fecit mirabilia in terra Aegypti, in campo Taneos.
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 Interrupit mare, et perduxit eos: et statuit aquas quasi in utre.
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 Et deduxit eos in nube diei: et tota nocte in illuminatione ignis.
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 Interrupit petram in eremo: et adaquavit eos velut in abysso multa.
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 Et eduxit aquam de petra: et deduxit tamquam flumina aquas.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 Et apposuerunt adhuc peccare ei: in iram excitaverunt Excelsum in inaquoso.
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 Et tentaverunt Deum in cordibus suis: ut peterent escas animabus suis.
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 Et male locuti sunt de Deo: dixerunt: Numquid poterit Deus parare mensam in deserto?
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 Quoniam percussit petram, et fluxerunt aquae, et torrentes inundaverunt. Numquid et panem poterit dare, aut parare mensam populo suo?
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 Ideo audivit Dominus, et distulit: et ignis accensus est in Iacob, et ira ascendit in Israel:
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 Quia non crediderunt in Deo, nec speraverunt in salutari eius:
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 Et mandavit nubibus desuper, et ianuas caeli aperuit.
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 Et pluit illis manna ad manducandum, et panem caeli dedit eis.
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 Panem angelorum manducavit homo: cibaria misit eis in abundantia.
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 Transtulit Austrum de caelo: et induxit in virtute sua Africum.
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 Et pluit super eos sicut pulverem carnes, et sicut arenam maris volatilia pennata.
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 Et ceciderunt in medio castrorum eorum: circa tabernacula eorum.
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 Et manducaverunt et saturati sunt nimis, et desiderium eorum attulit eis:
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 non sunt fraudati a desiderio suo. Adhuc escae eorum erant in ore ipsorum,
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 et ira Dei ascendit super eos. Et occidit pingues eorum, et electos Israel impedivit.
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 In omnibus his peccaverunt adhuc: et non crediderunt in mirabilibus eius.
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 Et defecerunt in vanitate dies eorum: et anni eorum cum festinatione.
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 Cum occideret eos, quaerebant eum: et revertebantur, et diluculo veniebant ad eum.
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 Et rememorati sunt quia Deus adiutor est eorum: et Deus excelsus redemptor eorum est.
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 Et dilexerunt eum in ore suo, et lingua sua mentiti sunt ei:
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 Cor autem eorum non erat rectum cum eo: nec fideles habiti sunt in testamento eius.
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 Ipse autem est misericors, et propitius fiet peccatis eorum: et non disperdet eos. Et abundavit ut averteret iram suam: et non accendit omnem iram suam:
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 Et recordatus est quia caro sunt: spiritus vadens, et non rediens.
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 Quoties exacerbaverunt eum in deserto, in iram concitaverunt eum in inaquoso?
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 Et conversi sunt, et tentaverunt Deum: et sanctum Israel exacerbaverunt.
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 Non sunt recordati manus eius, die qua redemit eos de manu tribulantis,
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 Sicut posuit in Aegypto signa sua, et prodigia sua in campo Taneos.
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 Et convertit in sanguinem flumina eorum, et imbres eorum, ne biberent.
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 Misit in eos cynomyiam, et comedit eos: et ranam, et disperdidit eos.
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 Et dedit aerugini fructus eorum: et labores eorum locustae.
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 Et occidit in grandine vineas eorum: et moros eorum in pruina.
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 Et tradidit grandini iumenta eorum: et possessionem eorum igni.
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 Misit in eos iram indignationis suae: indignationem, et iram, et tribulationem: immissiones per angelos malos.
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 Viam fecit semitae irae suae, non pepercit a morte animabus eorum: et iumenta eorum in morte conclusit.
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 Et percussit omne primogenitum in terra Aegypti: primitias omnis laboris eorum in tabernaculis Cham.
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 Et abstulit sicut oves populum suum: et perduxit eos tamquam gregem in deserto.
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 Et eduxit eos in spe, et non timuerunt: et inimicos eorum operuit mare.
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 Et induxit eos in montem sanctificationis suae, montem, quem acquisivit dextera eius. Et eiecit a facie eorum Gentes: et sorte divisit eis terram in funiculo distributionis.
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 Et habitare fecit in tabernaculis eorum tribus Israel.
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 Et tentaverunt, et exacerbaverunt Deum excelsum: et testimonia eius non custodierunt.
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 Et averterunt se, et non servaverunt pactum: quemadmodum patres eorum, conversi sunt in arcum pravum.
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 In iram concitaverunt eum in collibus suis: et in sculptilibus suis ad aemulationem eum provocaverunt.
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 Audivit Deus, et sprevit: et ad nihilum redegit valde Israel.
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 Et repulit tabernaculum Silo, tabernaculum suum, ubi habitavit in hominibus.
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 Et tradidit in captivitatem virtutem eorum: et pulchritudinem eorum in manus inimici.
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 Et conclusit in gladio populum suum: et hereditatem suam sprevit.
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 Iuvenes eorum comedit ignis: et virgines eorum non sunt lamentatae.
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 Sacerdotes eorum in gladio ceciderunt: et viduae eorum non plorabantur.
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 Et excitatus est tamquam dormiens Dominus, tamquam potens crapulatus a vino.
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 Et percussit inimicos suos in posteriora: opprobrium sempiternum dedit illis.
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 Et repulit tabernaculum Ioseph: et tribum Ephraim non elegit:
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 Sed elegit tribum Iuda, montem Sion quem dilexit.
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 Et aedificavit sicut unicornium sanctificium suum in terra, quam fundavit in saecula.
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 Et elegit David servum suum, et sustulit eum de gregibus ovium: de post foetantes accepit eum.
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 Pascere Iacob servum suum, et Israel hereditatem suam:
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 Et pavit eos in innocentia cordis sui: et in intellectibus manuum suarum deduxit eos.
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
