Psalmorum 77
1 Psalmus Asaph, in finem, pro Idithum. Voce mea ad Dominum clamavi: voce mea ad Deum, et intendit mihi.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 In die tribulationis meae Deum exquisivi, manibus meis nocte contra eum: et non sum deceptus. Renuit consolari anima mea,
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 memor fui Dei, et delectatus sum, et exercitatus sum: et defecit spiritus meus.
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 Anticipaverunt vigilias oculi mei: turbatus sum, et non sum locutus.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 Cogitavi dies antiquos: et annos aeternos in mente habui.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 Et meditatus sum nocte cum corde meo, et exercitabar, et scopebam spiritum meum.
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 Numquid in aeternum proiiciet Deus: aut non apponet ut complacitior sit adhuc?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 Aut in finem misericordiam suam abscindet, a generatione in generationem?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Aut obliviscetur misereri Deus? aut continebit in ira sua misericordias suas?
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 Et dixi nunc coepi: haec mutatio dexterae Excelsi.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 Memor fui operum Domini: quia memor ero ab initio mirabilium tuorum,
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 Et meditabor in omnibus operibus tuis: et in adinventionibus tuis exercebor.
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Deus in sancto via tua: quis Deus magnus sicut Deus noster?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 tu es Deus qui facis mirabilia. Notam fecisti in populis virtutem tuam:
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 redemisti in brachio tuo populum tuum, filios Iacob, et Ioseph.
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 Viderunt te aquae Deus, viderunt te aquae: et timuerunt, et turbatae sunt abyssi.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 Multitudo sonitus aquarum: vocem dederunt nubes. Etenim sagittae tuae transeunt:
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 vox tonitrui tui in rota. Illuxerunt coruscationes tuae orbi terrae: commota est et contremuit terra.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 In mari via tua, et semitae tuae in aquis multis: et vestigia tua non cognoscentur.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 Deduxisti sicut oves populum tuum, in manu Moysi et Aaron.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
