< Psalmorum 74 >

1 Psalmus Intellectus Asaph. Ut quid Deus repulisti in finem: iratus est furor tuus super oves pascuae tuae?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Memor esto congregationis tuae, quam possedisti ab initio. Redemisti virgam hereditatis tuae: mons Sion, in quo habitasti in eo.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Leva manus tuas in superbias eorum in finem: quanta malignatus est inimicus in sancto!
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 Et gloriati sunt qui oderunt te: in medio sollemnitatis tuae. Posuerunt signa sua, signa:
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 et non cognoverunt sicut in exitu super summum. Quasi in silva lignorum securibus
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 exciderunt ianuas eius in idipsum: in securi, et ascia deiecerunt eam.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 Incenderunt igni Sanctuarium tuum: in terra polluerunt tabernaculum nominis tui.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 Dixerunt in corde suo cognatio eorum simul: quiescere faciamus omnes dies festos Dei a terra.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 Signa nostra non vidimus, iam non est propheta: et nos non cognoscet amplius.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 Usquequo Deus improperabit inimicus: irritat adversarius nomen tuum in finem?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Ut quid avertis manum tuam, et dexteram tuam, de medio sinu tuo in finem?
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 Deus autem rex noster ante saecula: operatus est salutem in medio terrae.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 Tu confirmasti in virtute tua mare: contribulasti capita draconum in aquis.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 Tu confregisti capita draconis: dedisti eum escam populis Aethiopum.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 Tu dirupisti fontes, et torrentes: tu siccasti fluvios Ethan.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 Tuus est dies, et tua est nox: tu fabricatus es auroram et solem.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 Tu fecisti omnes terminos terrae: aestatem et ver tu plasmasti ea.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Memor esto huius, inimicus improperavit Domino: et populus insipiens incitavit nomen tuum.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Ne tradas bestiis animas confitentes tibi, et animas pauperum tuorum ne obliviscaris in finem.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Respice in testamentum tuum: quia repleti sunt, qui obscurati sunt terrae domibus iniquitatum.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 Ne avertatur humilis factus confusus: pauper et inops laudabunt nomen tuum.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Exurge Deus, iudica causam tuam: memor esto improperiorum tuorum, eorum quae ab insipiente sunt tota die.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Ne obliviscaris voces inimicorum tuorum: superbia eorum, qui te oderunt, ascendit semper.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

< Psalmorum 74 >