Psalmorum 73
1 Psalmus Asaph. Defecerunt hymni David filii Iesse. Quam bonus Israel Deus his qui recto sunt corde!
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 Mei autem pene moti sunt pedes: pene effusi sunt gressus mei.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 Quia zelavi super iniquos, pacem peccatorum videns.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 Quia non est respectus morti eorum: et firmamentum in plaga eorum.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 In labore hominum non sunt, et cum hominibus non flagellabuntur:
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Ideo tenuit eos superbia, operti sunt iniquitate et impietate sua.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Prodiit quasi ex adipe iniquitas eorum: transierunt in affectum cordis.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 Cogitaverunt, et locuti sunt nequitiam: iniquitatem in excelso locuti sunt.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 Posuerunt in caelum os suum: et lingua eorum transivit in terra.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Ideo convertetur populus meus hic: et dies pleni invenientur in eis.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 Et dixerunt: Quomodo scit Deus, et si est scientia in excelso?
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Ecce ipsi peccatores, et abundantes in saeculo, obtinuerunt divitias.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Et dixi: Ergo sine causa iustificavi cor meum, et lavi inter innocentes manus meas:
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 Et fui flagellatus tota die, et castigatio mea in matutinis.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 Si dicebam: Narrabo sic: ecce nationem filiorum tuorum reprobavi.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 Existimabam ut cognoscerem hoc, labor est ante me:
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Donec intrem in Sanctuarium Dei: et intelligam in novissimis eorum.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Verumtamen propter dolos posuisti eis: deiecisti eos dum allevarentur.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 Quomodo facti sunt in desolationem, subito defecerunt: perierunt propter iniquitatem suam.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 Velut somnium surgentium Domine, in civitate tua imaginem ipsorum ad nihilum rediges.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 Quia inflammatum est cor meum, et renes mei commutati sunt:
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 et ego ad nihilum redactus sum, et nescivi.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Ut iumentum factus sum apud te: et ego semper tecum.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 Tenuisti manum dexteram meam: et in voluntate tua deduxisti me, et cum gloria suscepisti me.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Quid enim mihi est in caelo? et a te quid volui super terram?
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 Defecit caro mea et cor meum: Deus cordis mei, et pars mea Deus in aeternum.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 Quia ecce, qui elongant se a te, peribunt: perdidisti omnes, qui fornicantur abs te.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 Mihi autem adhaerere Deo bonum est: ponere in Domino Deo spem meam: ut annunciem omnes praedicationes tuas, in portis filiae Sion.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
