< Psalmorum 68 >

1 Psalmus Cantici David, in finem. Exurgat Deus, et dissipentur inimici eius, et fugiant qui oderunt eum, a facie eius.
Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2 Sicut deficit fumus, deficiant: sicut fluit cera a facie ignis, sic pereant peccatores a facie Dei.
Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3 Et iusti epulentur, et exultent in conspectu Dei: et delectentur in laetitia.
Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4 Cantate Deo, psalmum dicite nomini eius: iter facite ei, qui ascendit super occasum: Dominus nomen illi. Exultate in conspectu eius, turbabuntur a facie eius,
Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5 patris orphanorum, et iudicis viduarum. Deus in loco sancto suo:
Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6 Deus qui inhabitare facit unius moris in domo: Qui educit vinctos in fortitudine, similiter eos, qui exasperant, qui habitant in sepulchris.
Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7 Deus cum egredereris in conspectu populi tui, cum pertransires in deserto:
Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
8 Terra mota est, etenim caeli distillaverunt a facie Dei Sinai, a facie Dei Israel.
da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9 Pluviam voluntariam segregabis Deus hereditati tuae: et infirmata est, tu vero perfecisti eam.
Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
10 Animalia tua habitabunt in ea: parasti in dulcedine tua pauperi, Deus.
Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
11 Dominus dabit verbum evangelizantibus, virtute multa.
Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
12 Rex virtutum dilecti dilecti: et speciei domus dividere spolia.
Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
13 Si dormiatis inter medios cleros, pennae columbae deargentatae, et posteriora dorsi eius in pallore auri.
Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
14 Dum discernit caelestis reges super eam, nive dealbabuntur in Selmon:
Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
15 mons Dei, mons pinguis. Mons coagulatus, mons pinguis:
Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
16 ut quid suspicamini montes coagulatos? Mons, in quo beneplacitum est Deo habitare in eo: etenim Dominus habitabit in finem.
Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
17 Currus Dei decem millibus multiplex, millia laetantium: Dominus in eis in Sina in sancto.
Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
18 Ascendisti in altum, cepisti captivitatem: accepisti dona in hominibus: Etenim non credentes, inhabitare Dominum Deum.
Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
19 Benedictus Dominus die quotidie: prosperum iter faciet nobis Deus salutarium nostrorum.
Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
20 Deus noster, Deus salvos faciendi: et Domini Domini exitus mortis.
Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
21 Verumtamen Deus confringet capita inimicorum suorum: verticem capilli perambulantium in delictis suis.
Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
22 Dixit Dominus: Ex Basan convertam, convertam in profundum maris:
Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
23 Ut intingatur pes tuus in sanguine: lingua canum tuorum ex inimicis, ab ipso.
forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
24 Viderunt ingressus tuos Deus, ingressus Dei mei: regis mei qui est in sancto.
De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
25 Praevenerunt principes coniuncti psallentibus, in medio iuvencularum tympanistriarum.
Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
26 In ecclesiis benedicite Deo Domino, de fontibus Israel.
Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
27 Ibi Beniamin adolescentulus, in mentis excessu. Principes Iuda, duces eorum: principes Zabulon, principes Nephthali.
Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
28 Manda Deus virtuti tuae: confirma hoc Deus, quod operatus es in nobis.
Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
29 A templo tuo in Ierusalem, tibi offerent reges munera.
For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
30 Increpa feras arundinis, congregatio taurorum in vaccis populorum: ut excludant eos, qui probati sunt argento. Dissipa gentes, quae bella volunt:
Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
31 venient legati ex Aegypto: Aethiopia praeveniet manus eius Deo.
Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
32 Regna terrae, cantate Deo: psallite Domino: psallite Deo.
I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
33 qui ascendit super caelum caeli, ad Orientem. Ecce dabit voci suae vocem virtutis,
ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
34 date gloriam Deo super Israel, magnificentia eius, et virtus eius in nubibus.
Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
35 Mirabilis Deus in sanctis suis, Deus Israel ipse dabit virtutem, et fortitudinem plebi suae, benedictus Deus.
Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

< Psalmorum 68 >