Psalmorum 65
1 Psalmus David, in finem. Canticum Hieremiae, et Ezechielis ex populo transmigrationis, cum inciperent exire. Te decet hymnus Deus in Sion: et tibi reddetur votum in Ierusalem.
Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
2 Exaudi orationem meam: ad te omnis caro veniet.
Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
3 Verba iniquorum praevaluerunt super nos: et impietatibus nostris tu propitiaberis.
Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
4 Beatus, quem elegisti, et assumpsisti: inhabitabit in atriis tuis. Replebimur in bonis domus tuae: sanctum est templum tuum,
Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
5 mirabile in aequitate. Exaudi nos Deus salutaris noster, spes omnium finium terrae, et in mari longe.
Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
6 Praeparans montes in virtute tua, accinctus potentia:
Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
7 qui conturbas profundum maris sonum fluctuum eius. Turbabuntur gentes,
Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
8 et timebunt qui habitant terminos a signis tuis: exitus matutini et vespere delectabis.
Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
9 Visitasti terram et inebriasti eam: multiplicasti locupletare eam. Flumen Dei repletum est aquis, parasti cibum illorum: quoniam ita est praeparatio eius.
Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
10 Rivos eius inebria, multiplica genimina eius: in stillicidiis eius laetabitur germinans.
Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
11 Benedices coronae anni benignitatis tuae: et campi tui replebuntur ubertate.
Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
12 Pinguescent speciosa deserti: et exultatione colles accingentur.
Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
13 Induti sunt arietes ovium, et valles abundabunt frumento: clamabunt, etenim hymnum dicent.
Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
