Psalmorum 65

1 Psalmus David, in finem. Canticum Hieremiae, et Ezechielis ex populo transmigrationis, cum inciperent exire. Te decet hymnus Deus in Sion: et tibi reddetur votum in Ierusalem.

Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

2 Exaudi orationem meam: ad te omnis caro veniet.

Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

3 Verba iniquorum praevaluerunt super nos: et impietatibus nostris tu propitiaberis.

Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

4 Beatus, quem elegisti, et assumpsisti: inhabitabit in atriis tuis. Replebimur in bonis domus tuae: sanctum est templum tuum,

Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

5 mirabile in aequitate. Exaudi nos Deus salutaris noster, spes omnium finium terrae, et in mari longe.

Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

6 Praeparans montes in virtute tua, accinctus potentia:

Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

7 qui conturbas profundum maris sonum fluctuum eius. Turbabuntur gentes,

Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

8 et timebunt qui habitant terminos a signis tuis: exitus matutini et vespere delectabis.

Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

9 Visitasti terram et inebriasti eam: multiplicasti locupletare eam. Flumen Dei repletum est aquis, parasti cibum illorum: quoniam ita est praeparatio eius.

Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

10 Rivos eius inebria, multiplica genimina eius: in stillicidiis eius laetabitur germinans.

Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

11 Benedices coronae anni benignitatis tuae: et campi tui replebuntur ubertate.

Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

12 Pinguescent speciosa deserti: et exultatione colles accingentur.

Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

13 Induti sunt arietes ovium, et valles abundabunt frumento: clamabunt, etenim hymnum dicent.

Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.