Psalmorum 64

1 Psalmus David, in finem. Exaudi Deus orationem meam cum deprecor: a timore inimici eripe animam meam.

Til sangmesteren; en salme av David. Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

2 Protexisti me a conventu malignantium: a multitudine operantium iniquitatem.

Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

3 Quia exacuerunt ut gladium linguas suas: intenderunt arcum rem amaram,

som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

4 ut sagittent in occultis immaculatum.

for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

5 Subito sagittabunt eum, et non timebunt: firmaverunt sibi sermonem nequam. Narraverunt ut absconderent laqueos: dixerunt: Quis videbit eos?

De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

6 Scrutati sunt iniquitates: defecerunt scrutantes scrutinio. Accedet homo ad cor altum:

De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

7 et exaltabitur Deus. Sagittae parvulorum factae sunt plagae eorum:

Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

8 et infirmatae sunt contra eos linguae eorum. Conturbati sunt omnes qui videbant eos:

Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

9 et timuit omnis homo. Et annunciaverunt opera Dei: et facta eius intellexerunt.

Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.

10 Laetabitur iustus in Domino, et sperabit in eo, et laudabuntur omnes recti corde.

Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.