Psalmorum 63

1 Psalmus David, Cum esset in deserto Idumaeae. Deus Deus meus ad te de luce vigilo. Sitivit in te anima mea, quam multipliciter tibi caro mea.

En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.

2 In terra deserta, et invia, et inaquosa: sic in sancto apparui tibi, ut viderem virtutem tuam, et gloriam tuam.

Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

3 Quoniam melior est misericordia tua super vitas: labia mea laudabunt te.

For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.

4 Sic benedicam te in vita mea: et in nomine tuo levabo manus meas.

Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

5 Sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea: et labiis exultationis laudabit os meum.

Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.

6 Sic memor fui tui super stratum meum, in matutinis meditabor in te:

Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.

7 quia fuisti adiutor meus. Et in velamento alarum tuarum exultabo,

For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.

8 adhaesit anima mea post te: me suscepit dextera tua.

Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.

9 Ipsi vero in vanum quaesierunt animam meam, introibunt in inferiora terrae:

Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.

10 tradentur in manus gladii, partes vulpium erunt.

De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.

11 Rex vero laetabitur in Deo, laudabuntur omnes qui iurant in eo: quia obstructum est os loquentium iniqua.

Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.