< Psalmorum 60 >
1 Psalmus In finem, Pro his, qui immutabuntur, in tituli inscriptionem David in doctrinam, cum succendit Mesopotamiam Syriam, et Sobal, et convertit Ioab, et percussit Edom in valle Salinarum duodecim millia. Deus repulisti nos, et destruxisti nos: iratus es, et misertus es nobis.
Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
2 Commovisti terram, et conturbasti eam: sana contritiones eius, quia commota est.
Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
3 Ostendisti populo tuo dura: potasti nos vino compunctionis.
Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
4 Dedisti metuentibus te significationem: ut fugiant a facie arcus: Ut liberentur dilecti tui:
Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
5 salvum fac dextera tua, et exaudi me.
Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
6 Deus locutus est in sancto suo: Laetabor, et partibor Sichimam: et convallem tabernaculorum metibor.
Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
7 Meus est Galaad, et meus est Manasses: et Ephraim fortitudo capitis mei. Iuda rex meus:
Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
8 Moab olla spei meae. In Idumaeam extendam calceamentum meum: mihi alienigenae subditi sunt.
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
9 Quis deducet me in civitatem munitam? quis deducet me usque in Idumaeam?
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
10 Nonne tu Deus, qui repulisti nos: et non egredieris Deus in virtutibus nostris?
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
11 Da nobis auxilium de tribulatione: quia vana salus hominis.
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
12 In Deo faciemus virtutem: et ipse ad nihilum deducet tribulantes nos.
Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.