Psalmorum 56

1 Psalmus In finem, Pro populo, qui a Sanctis longe factus est, David in tituli inscriptionem, cum tenuerunt eum Allophyli in Geth. Miserere mei Deus, quoniam conculcavit me homo: tota die impugnans tribulavit me.

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 Conculcaverunt me inimici mei tota die: quoniam multi bellantes adversum me.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 Ab altitudine diei timebo: ego vero in te sperabo.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 In Deo laudabo sermones meos, in Deo speravi: non timebo quid faciat mihi caro.

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 Tota die verba mea execrabantur: adversum me omnes cogitationes eorum, in malum.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 Inhabitabunt et abscondent: ipsi calcaneum meum observabunt. Sicut sustinuerunt animam meam,

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 pro nihilo salvos facies illos: in ira populos confringes.

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 Deus, vitam meam annunciavi tibi: posuisti lacrymas meas in conspectu tuo, Sicut et in promissione tua:

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 tunc convertentur inimici mei retrorsum: In quacumque die invocavero te: ecce cognovi quoniam Deus meus es.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 In Deo laudabo verbum, in Domino laudabo sermonem:

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 in Deo speravi, non timebo quid faciat mihi homo.

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 In me sunt Deus vota tua, quae reddam, laudationes tibi.

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 Quoniam eripuisti animam meam de morte, et pedes meos de lapsu: ut placeam coram Deo in lumine viventium.

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.