Psalmorum 54

1 Psalmus, in finem, In hymnis intellectus David, cum venerunt Ziphaei, et dixerunt ad Saul: Nonne ecce David absconditus est apud nos? Deus in nomine tuo salvum me fac: et in virtute tua iudica me.

Til sangmesteren, med strengelek; en læresalme av David, da sifittene kom og sa til Saul: David holder sig skjult hos oss. Gud, frels mig ved ditt navn, og hjelp mig til min rett ved din kraft!

2 Deus exaudi orationem meam: auribus percipe verba oris mei.

Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord!

3 Quoniam alieni insurrexerunt adversum me, et fortes quaesierunt animam meam: et non proposuerunt Deum ante conspectum suum.

For fremmede har reist sig imot mig, og voldsmenn står mig efter livet; de har ikke Gud for øie. (Sela)

4 Ecce enim Deus adiuvat me: et Dominus susceptor est animae meae.

Se, Gud hjelper mig, Herren er den som opholder mitt liv.

5 Averte mala inimicis meis: et in veritate tua disperde illos.

Det onde skal falle tilbake på mine fiender; utrydd dem i din trofasthet!

6 Voluntarie sacrificabo tibi, et confitebor nomini tuo Domine: quoniam bonum est:

Med villig hjerte vil jeg ofre til dig; jeg vil prise ditt navn, Herre, fordi det er godt.

7 Quoniam ex omni tribulatione eripuisti me: et super inimicos meos despexit oculus meus.

For av all nød frir han mig ut, og på mine fiender ser mitt øie med lyst.