< Psalmorum 51 >
1 Psalmus David, Cum venit ad eum Nathan Propheta, quando intravit ad Bethsabee. Miserere mei Deus, secundum magnam misericordiam tuam. Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
Til sangmesteren; en salme av David, da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba. Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
2 Amplius lava me ab iniquitate mea: et a peccato meo munda me.
Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
3 Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
4 Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut iustificeris in sermonibus tuis, et vincas cum iudicaris.
Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
5 Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
6 Ecce enim veritatem dilexisti: incerta, et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi.
Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
7 Asperges me hyssopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
8 Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exultabunt ossa humiliata.
La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
9 Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
10 Cor mundum crea in me Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.
Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
11 Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
12 Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
13 Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
14 Libera me de sanguinibus Deus, Deus salutis meae: et exaltabit lingua mea iustitiam tuam.
Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
15 Domine, labia mea aperies: et os meum annunciabit laudem tuam.
Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
16 Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
17 Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum Deus non despicies.
Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
18 Benigne fac Domine in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.
Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
19 Tunc acceptabis sacrificium iustitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.