Psalmorum 49
1 Psalmus David, in finem, filiis Core. Audite haec omnes Gentes: auribus percipite omnes, qui habitatis orbem:
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
2 Quique terrigenae, et filii hominum: simul in unum dives et pauper.
både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
3 Os meum loquetur sapientiam: et meditatio cordis mei prudentiam.
Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
4 Inclinabo in parabolam aurem meam: aperiam in psalterio propositionem meam.
Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
5 Cur timebo in die mala? iniquitas calcanei mei circumdabit me:
Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
6 Qui confidunt in virtute sua: et in multitudine divitiarum suarum gloriantur.
dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
7 Frater non redimit, redimet homo: non dabit Deo placationem suam.
Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
8 Et pretium redemptionis animae suae: et laborabit in aeternum,
- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
9 et vivet adhuc in finem.
so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
10 Non videbit interitum, cum viderit sapientes morientes: simul insipiens, et stultus peribunt. Et relinquent alienis divitias suas:
Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
11 et sepulchra eorum domus illorum in aeternum. Tabernacula eorum in progenie, et progenie: vocaverunt nomina sua in terris suis.
Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
12 Et homo, cum in honore esset, non intellexit: comparatus est iumentis insipientibus, et similis factus est illis.
Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
13 Haec via illorum scandalum ipsis: et postea in ore suo complacebunt.
So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
14 Sicut oves in inferno positi sunt: mors depascet eos. Et dominabuntur eorum iusti in matutino: et auxilium eorum veterascet in inferno a gloria eorum. (Sheol h7585)
Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
16 Ne timueris cum dives factus fuerit homo: et cum multiplicata fuerit gloria domus eius.
Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
17 Quoniam cum interierit, non sumet omnia: neque descendet cum eo gloria eius.
For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
18 Quia anima eius in vita ipsius benedicetur: confitebitur tibi cum benefeceris ei.
Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
19 Introibit usque in progenies patrum suorum: et usque in aeternum non videbit lumen.
so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
20 Homo, cum in honore esset, non intellexit: comparatus est iumentis insipientibus, et similis factus est illis.
Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
