< Psalmorum 36 >

1 Psalmus David, in finem, servo Domini. Dixit iniustus ut delinquat in semetipso: non est timor Dei ante oculos eius.
Til songmeisteren; av Herrens tenar David. Dei ord som syndi gjev den ugudlege inn, kjenner eg i mitt inste hjarta. Ingen ræddhug for Gud er det for hans augo.
2 Quoniam dolose egit in conspectu eius: ut inveniatur iniquitas eius ad odium.
For ein høler honom i augo ved å finna hans synd, ved å hata honom.
3 Verba oris eius iniquitas, et dolus: noluit intelligere ut bene ageret.
Ordi i hans munn er urett og svik; han hev halde upp å fara visleg åt, å gjera godt.
4 Iniquitatem meditatus est in cubili suo: astitit omni viae non bonae, malitiam autem non odivit.
Han tenkjer upp urett på sitt lægje; han stig ut på ein veg som ikkje er god; han styggjest ikkje frå det vonde.
5 Domine in caelo misericordia tua: et veritas tua usque ad nubes.
Herre, til himmelen når di miskunn, din truskap upp til dei høge skyer.
6 Iustitia tua sicut montes Dei: iudicia tua abyssus multa. Homines, et iumenta salvabis Domine:
Di rettferd er som Guds fjellhøgder, dine domar er ei stort havdjup; menneskje og dyr frelser du, Herre!
7 quemadmodum multiplicasti misericordiam tuam Deus. Filii autem hominum, in tegmine alarum tuarum sperabunt.
Kor dyrverdig er di miskunn, Gud! Og menneskjeborni flyr inn i skuggen av dine vengjer.
8 Inebriabuntur ab ubertate domus tuae: et torrente voluptatis tuae potabis eos.
Dei vert mette til fullnad av det feite i ditt hus, og av din yverflødande fagnad gjev du deim å drikka.
9 Quoniam apud te est fons vitae: et in lumine tuo videbimus lumen.
For hjå deg er livsens kjelda, i ditt ljos ser me ljos.
10 Praetende misericordiam tuam scientibus te, et iustitiam tuam his, qui recto sunt corde.
Lat di miskunn vara lenge for deim som kjenner deg, og di rettferd for dei trurøkne i hjarta!
11 Non veniat mihi pes superbiae: et manus peccatoris non moveat me.
Lat ikkje ovmods fot koma yver meg, og hand av ugudlege ikkje jaga meg burt!
12 Ibi ceciderunt qui operantur iniquitatem: expulsi sunt, nec potuerunt stare.
Der fell dei som gjer urett; dei vert støytte ned og kann ikkje standa upp.

< Psalmorum 36 >