Psalmorum 35
1 Psalmus David. Iudica Domine nocentes me, expugna impugnantes me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Apprehende arma et scutum: et exurge in adiutorium mihi.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Effunde frameam, et conclude adversus eos, qui persequuntur me: dic animae meae: Salus tua ego sum.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Confundantur et revereantur, quaerentes animam meam. Avertantur retrorsum, et confundantur cogitantes mihi mala.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Fiant tamquam pulvis ante faciem venti: et angelus Domini coarctans eos.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Fiat via illorum tenebrae et lubricum: et angelus Domini persequens eos.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 Quoniam gratis absconderunt mihi interitum laquei sui: supervacue exprobraverunt animam meam.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Veniat illi laqueus, quem ignorat: et captio, quam abscondit, apprehendat eum: et in laqueum cadat in ipsum.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 Anima autem mea exultabit in Domino: et delectabitur super salutari suo.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 Omnia ossa mea dicent: Domine, quis similis tibi? Eripiens inopem de manu fortiorum eius: egenum et pauperem a diripientibus eum.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Surgentes testes iniqui, quae ignorabam interrogabant me.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 Retribuebant mihi mala pro bonis: sterilitatem animae meae.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Ego autem cum mihi molesti essent, induebar cilicio. Humiliabam in ieiunio animam meam: et oratio mea in sinu meo convertetur.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 Quasi proximum, et quasi fratrem nostrum, sic complacebam: quasi lugens et contristatus sic humiliabar.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 Et adversum me laetati sunt, et convenerunt: congregata sunt super me flagella, et ignoravi.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Dissipati sunt, nec compuncti, tentaverunt me, subsannaverunt me subsannatione: frenduerunt super me dentibus suis.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Domine quando respicies? restitue animam meam a malignitate eorum, a leonibus unicam meam.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Confitebor tibi in ecclesia magna, in populo gravi laudabo te.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Non supergaudeant mihi qui adversantur mihi inique: qui oderunt me gratis et annuunt oculis.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 Quoniam mihi quidem pacifice loquebantur: et in iracundia terrae loquentes, dolos cogitabant.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Et dilataverunt super me os suum: dixerunt: Euge, euge, viderunt oculi nostri.
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Vidisti Domine, ne sileas: Domine ne discedas a me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Exurge et intende iudicio meo: Deus meus, et Dominus meus in causam meam.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Iudica me secundum iustitiam tuam Domine Deus meus, et non supergaudeant mihi.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Non dicant in cordibus suis: Euge, euge, animae nostrae: nec dicant: Devorabimus eum.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Erubescant et revereantur simul, qui gratulantur malis meis. Induantur confusione et reverentia qui maligna loquuntur super me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Exultent et laetentur qui volunt iustitiam meam: et dicant semper: Magnificetur Dominus, qui volunt pacem servi eius.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Et lingua mea meditabitur iustitiam tuam, tota die laudem tuam.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
