Psalmorum 33
1 Psalmus David. Exultate iusti in Domino: rectos decet collaudatio.
Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.
2 Confitemini Domino in cithara: in psalterio decem chordarum psallite illi.
Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!
3 Cantate ei canticum novum: bene psallite ei in vociferatione.
Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.
4 Quia rectum est verbum Domini, et omnia opera eius in fide.
For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.
5 Diligit misericordiam et iudicium: misericordia Domini plena est terra.
Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.
6 Verbo Domini caeli firmati sunt: et spiritu oris eius omnis virtus eorum.
Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.
7 Congregans sicut in utre aquas maris: ponens in thesauris abyssos.
Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.
8 Timeat Dominum omnis terra: ab eo autem commoveantur omnes inhabitantes orbem.
All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.
9 Quoniam ipse dixit, et facta sunt: ipse mandavit, et creata sunt.
For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.
10 Dominus dissipat consilia gentium: reprobat autem cogitationes populorum, et reprobat consilia principum.
Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.
11 Consilium autem Domini in aeternum manet: cogitationes cordis eius in generatione et generationem.
Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.
12 Beata gens, cuius est Dominus, Deus eius: populus, quem elegit in hereditatem sibi.
Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.
13 De caelo respexit Dominus: vidit omnes filios hominum.
Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.
14 De praeparato habitaculo suo respexit super omnes, qui habitant terram.
Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,
15 Qui finxit sigillatim corda eorum: qui intelligit omnia opera eorum.
han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.
16 Non salvatur rex per multam virtutem: et gigas non salvabitur in multitudine virtutis suae.
Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.
17 Fallax equus ad salutem: in abundantia autem virtutis suae non salvabitur.
Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.
18 Ecce oculi Domini super metuentes eum: et in eis, qui sperant super misericordia eius.
Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde
19 Ut eruat a morte animas eorum: et alat eos in fame.
til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.
20 Anima nostra sustinet Dominum: quoniam adiutor et protector noster est.
Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.
21 Quia in eo laetabitur cor nostrum: et in nomine sancto eius speravimus.
For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.
22 Fiat misericordia tua Domine super nos: quemadmodum speravimus in te.
Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!
