Psalmorum 32

1 Psalmus David, intelligentia. Beati, quorum remissae sunt iniquitates: et quorum tecta sunt peccata.

Av David; ein song til lærdom. Sæl er den som hans misgjerd er forlati og hans synd yverbreidd!

2 Beatus vir, cui non imputavit Dominus peccatum, nec est in spiritu eius dolus.

Sælt er det menneskje som Herren ikkje tilreknar skuld, og som er utan svik i si ånd!

3 Quoniam tacui, inveteraverunt ossa mea, dum clamarem tota die.

Då eg tagde, morkna mine bein, med di eg stunde heile dagen.

4 Quoniam die ac nocte gravata est super me manus tua: conversus sum in aerumna mea, dum configitur spina.

For dag og natt låg di hand tungt på meg, mi livssaft torna ut som i sumarturken. (Sela)

5 Delictum meum cognitum tibi feci: et iniustitiam meam non abscondi. Dixi: Confitebor adversum me iniustitiam meam Domino: et tu remisisti impietatem peccati mei.

Eg kjendest ved mi synd for deg og dulde ikkje mi skuld; eg sagde: «Eg vil sanna mine misgjerningar for Herren.» Og du tok burt mi syndeskuld. (Sela)

6 Pro hac orabit ad te omnis sanctus, in tempore opportuno. Verumtamen in diluvio aquarum multarum, ad eum non approximabunt.

Difor skal kvar som er trugen beda til deg den tid du er finnande; sanneleg, um store vatsfløde kjem, til honom skal dei ikkje nå.

7 Tu es refugium meum a tribulatione, quae circumdedit me: exultatio mea erue me a circumdantibus me.

Du er mi gøymsla, du vaktar meg for trengsla, du let fagnadrop um frelsa ljoda ikring meg. (Sela)

8 Intellectum tibi dabo, et instruam te in via hac, qua gradieris: firmabo super te oculos meos.

Eg vil læra deg og visa deg den vegen du skal ganga; eg vil gjeva deg råd med mitt auga på deg.

9 Nolite fieri sicut equus et mulus, quibus non est intellectus. In camo et freno maxillas eorum constringe, qui non approximant ad te.

Ver ikkje som hest og muldyr som ikkje hev vit: deira prydnad er taum og beisl til å tvinga deim, elles kjem dei ikkje nær til deg.

10 Multa flagella peccatoris, sperantem autem in Domino misericordia circumdabit.

Den ugudlege hev mange pinor, men den som lit på Herren, honom kransar han med miskunn.

11 Laetamini in Domino et exultate iusti, et gloriamini omnes recti corde.

Gled dykk i Herren og fegnast, de rettferdige, og syng av fagnad, alle de trurøkne i hjarta!