Psalmorum 23

1 Psalmus David, in finem. Dominus regit me, et nihil mihi deerit:

En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

2 in loco pascuae ibi me collocavit. Super aquam refectionis educavit me:

Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

3 animam meam convertit. Deduxit me super semitas iustitiae, propter nomen suum.

Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

4 Nam, et si ambulavero in medio umbrae mortis, non timebo mala: quoniam tu mecum es. Virga tua, et baculus tuus: ipsa me consolata sunt.

Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

5 Parasti in conspectu meo mensam, adversus eos, qui tribulant me. Impinguasti in oleo caput meum: et calix meus inebrians quam praeclarus est!

Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

6 Et misericordia tua subsequetur me omnibus diebus vitae meae: et ut inhabitem in domo Domini, in longitudinem dierum.

Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.