Psalmorum 18
1 Psalmus David, in finem, pro puero Domini in die, qua eripuit eum Dominus de manu omnium inimicorum eius, et de manu Saul, et dixit: Diligam te Domine fortitudo mea:
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 Dominus firmamentum meum, et refugium meum, et liberator meus. Deus meus adiutor meus, et sperabo in eum. Protector meus, et cornu salutis meae, et susceptor meus.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Laudans invocabo Dominum: et ab inimicis meis salvus ero.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Circumdederunt me dolores mortis: et torrentes iniquitatis conturbaverunt me.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 In tribulatione mea invocavi Dominum, et ad Deum meum clamavi: et exaudivit de templo sancto suo vocem meam: et clamor meus in conspectu eius, introivit in aures eius.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Commota est, et contremuit terra: fundamenta montium conturbata sunt, et commota sunt, quoniam iratus est eis.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 Ascendit fumus in ira eius: et ignis a facie eius exarsit: carbones succensi sunt ab eo.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Inclinavit caelos, et descendit: et caligo sub pedibus eius.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Et ascendit super cherubim, et volavit: volavit super pennas ventorum.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Et posuit tenebras latibulum suum, in circuitu eius tabernaculum eius: tenebrosa aqua in nubibus aeris.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Prae fulgore in conspectu eius nubes transierunt, grando et carbones ignis.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 Et intonuit de caelo Dominus, et Altissimus dedit vocem suam: grando et carbones ignis.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Et misit sagittas suas, et dissipavit eos: fulgura multiplicavit, et conturbavit eos.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Et apparuerunt fontes aquarum, et revelata sunt fundamenta orbis terrarum: Ab increpatione tua Domine, ab inspiratione spiritus irae tuae.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Misit de summo, et accepit me: et assumpsit me de aquis multis.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Eripuit me de inimicis meis fortissimis, et ab his qui oderunt me: quoniam confortati sunt super me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Praevenerunt me in die afflictionis meae: et factus est Dominus protector meus.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Et eduxit me in latitudinem: salvum me fecit, quoniam voluit me.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Et retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam, et secundum puritatem manuum mearum retribuet mihi:
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Quia custodivi vias Domini, nec impie gessi a Deo meo.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Quoniam omnia iudicia eius in conspectu meo: et iustitias eius non repuli a me.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Et ero immaculatus cum eo: et observabo me ab iniquitate mea.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Et retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam: et secundum puritatem manuum mearum in conspectu oculorum eius.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Cum sancto sanctus eris, et cum viro innocente innocens eris:
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 et cum electo electus eris: et cum perverso perverteris.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Quoniam tu populum humilem salvum facies: et oculos superborum humiliabis.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Quoniam tu illuminas lucernam meam Domine: Deus meus illumina tenebras meas.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Quoniam in te eripiar a tentatione, et in Deo meo transgrediar murum.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Deus meus impolluta via eius: eloquia Domini igne examinata: protector est omnium sperantium in se.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Quoniam quis deus praeter Dominum? aut quis Deus praeter Deum nostrum?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 Deus qui praecinxit me virtute: et posuit immaculatam viam meam.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Qui perfecit pedes meos tamquam cervorum, et super excelsa statuens me.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Qui docet manus meas ad praelium: et posuisti, ut arcum aereum, brachia mea.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Et dedisti mihi protectionem salutis tuae: et dextera tua suscepit me: Et disciplina tua correxit me in finem: et disciplina tua ipsa me docebit.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Dilatasti gressus meos subtus me: et non sunt infirmata vestigia mea:
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Persequar inimicos meos, et comprehendam illos: et non convertar donec deficiant.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Confringam illos, nec poterunt stare: cadent subtus pedes meos.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Et praecinxisti me virtute ad bellum: et supplantasti insurgentes in me subtus me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Et inimicos meos dedisti mihi dorsum, et odientes me disperdidisti.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Clamaverunt, nec erat qui salvos faceret, ad Dominum: nec exaudivit eos.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Et comminuam eos, ut pulverem ante faciem venti: ut lutum platearum delebo eos.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Eripies me de contradictionibus populi: constitues me in caput Gentium.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Populus, quem non cognovi, servivit mihi: in auditu auris obedivit mihi.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Filii alieni mentiti sunt mihi, filii alieni inveterati sunt, et claudicaverunt a semitis suis.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Vivit Dominus, et benedictus Deus meus, et exaltetur Deus salutis meae.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 Deus qui das vindictas mihi, et subdis populos sub me, liberator meus de inimicis meis iracundis.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Et ab insurgentibus in me exaltabis me: a viro iniquo eripies me.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Propterea confitebor tibi in nationibus Domine: et nomini tuo psalmum dicam,
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 Magnificans salutes regis eius, et faciens misericordiam christo suo David, et semini eius usque in saeculum.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
