< Psalmorum 16 >
1 Psalmus David. Conserva me Domine, quoniam speravi in te.
Ein miktam av David. Vakta meg, Gud! for eg flyr til deg.
2 Dixi Domino: Deus meus es tu, quoniam bonorum meorum non eges.
Eg segjer til Herren: «Du er min Herre; eg hev inkje godt utan deg.
3 Sanctis, qui sunt in terra eius, mirificavit omnes voluntates meas in eis.
Og dei heilage som er i landet, dei er dei herlege som eg hev all min hugnad i.»
4 Multiplicatae sunt infirmitates eorum: postea acceleraverunt. Non congregabo conventicula eorum de sanguinibus: nec memor ero nominum eorum per labia mea.
Mange sorger skal dei hava som byter åt seg ein annan; eg vil ikkje renna ut deira drykkoffer av blod og ikkje taka deira namn på mine lippor.
5 Dominus pars hereditatis meae, et calicis mei: tu es, qui restitues hereditatem meam mihi.
Herren er min tilmælte deil og mitt staup; du held min lut i hævd.
6 Funes ceciderunt mihi in praeclaris: etenim hereditas mea praeclara est mihi.
Ein lut er meg tilfallen som er av dei huglege, ja, ein arv som eg finn fager.
7 Benedicam Dominum, qui tribuit mihi intellectum: insuper et usque ad noctem increpuerunt me renes mei.
Eg vil lova Herren som gav meg råd; endå um næterne minner mine nyro meg um det.
8 Providebam Dominum in conspectu meo semper: quoniam a dextris est mihi, ne commovear.
Eg set alltid Herren framfyre meg; for han er ved mi høgre hand, eg skal ikkje verta rikka.
9 Propter hoc laetatum est cor meum, et exultavit lingua mea: insuper et caro mea requiescet in spe.
Difor gled mitt hjarta seg, og mi æra fagnar seg, ja, ogso mitt kjøt skal kvila i trygd.
10 Quoniam non derelinques animam meam in inferno: nec dabis sanctum tuum videre corruptionem. (Sheol )
For du vil ikkje yverlata mi sjæl til helheimen, du vil ikkje lata din heilage sjå undergang. (Sheol )
11 Notas mihi fecisti vias vitae, adimplebis me laetitia cum vultu tuo: delectationes in dextera tua usque in finem.
Du vil kunngjera meg livsens veg; ei nøgd med gleda er for di åsyn, fagnad ved di høgre hand til æveleg tid.