Psalmorum 147
1 Alleluia. Laudate Dominum quoniam bonus est psalmus: Deo nostro sit iucunda, decoraque laudatio.
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Aedificans Ierusalem Dominus: dispersiones Israelis congregabit.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Qui sanat contritos corde: et alligat contritiones eorum.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Qui numerat multitudinem stellarum: et omnibus eis nomina vocat.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Magnus Dominus noster, et magna virtus eius: et sapientiae eius non est numerus.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Suscipiens mansuetos Dominus: humilians autem peccatores usque ad terram.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Praecinite Domino in confessione: psallite Deo nostro in cithara.
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 Qui operit caelum nubibus: et parat terrae pluviam. Qui producit in montibus foenum: et herbam servituti hominum.
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Qui dat iumentis escam ipsorum: et pullis corvorum invocantibus eum.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Non in fortitudine equi voluntatem habebit: nec in tibiis viri beneplacitum erit ei.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Beneplacitum est Domino super timentes eum: et in eis, qui sperant super misericordia eius.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Alleluia. Lauda Ierusalem Dominum: lauda Deum tuum Sion.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 Quoniam confortavit seras portarum tuarum: benedixit filiis tuis in te.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 Qui posuit fines tuos pacem: et adipe frumenti satiat te.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 Qui emittit eloquium suum terrae: velociter currit sermo eius.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 Qui dat nivem sicut lanam: nebulam sicut cinerem spargit,
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 Mittit crystallum suam sicut buccellas: ante faciem frigoris eius quis sustinebit?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 Emittet verbum suum, et liquefaciet ea: flabit spiritus eius, et fluent aquae.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 Qui annunciat verbum suum Iacob: iustitias, et iudicia sua Israel.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 Non fecit taliter omni nationi: et iudicia sua non manifestavit eis. Alleluia.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
