Psalmorum 146

1 Alleluia, Aggaei, et Zachariae.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 Lauda anima mea Dominum, laudabo Dominum in vita mea: psallam Deo meo quamdiu fuero. Nolite confidere in principibus:

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 in filiis hominum, in quibus non est salus.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 Exibit spiritus eius, et revertetur in terram suam: in illa die peribunt omnes cogitationes eorum.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Beatus, cuius Deus Iacob adiutor eius, spes eius in Domino Deo ipsius:

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 qui fecit caelum et terram, mare, et omnia, quae in eis sunt.

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Qui custodit veritatem in saeculum, facit iudicium iniuriam patientibus: dat escam esurientibus. Dominus solvit compeditos:

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 Dominus illuminat caecos. Dominus erigit elisos, Dominus diligit iustos.

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 Dominus custodit advenas, pupillum et viduam suscipiet: et vias peccatorum disperdet.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 Regnabit Dominus in saecula Deus tuus Sion, in generatione et generationem.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!