Psalmorum 140
1 Psalmus David, in finem. Eripe me Domine ab homine malo: a viro iniquo eripe me.
Til sangmesteren; en salme av David. Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,
2 Qui cogitaverunt iniquitates in corde: tota die constituebant praelia.
som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!
3 Acuerunt linguas suas sicut serpentes: venenum aspidum sub labiis eorum.
De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. (Sela)
4 Custodi me Domine de manu peccatoris: et ab hominibus iniquis eripe me. Qui cogitaverunt supplantare gressus meos:
Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!
5 absconderunt superbi laqueum mihi: Et funes extenderunt in laqueum: iuxta iter scandalum posuerunt mihi.
Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. (Sela)
6 Dixi Domino: Deus meus es tu: exaudi Domine vocem deprecationis meae.
Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!
7 Domine, Domine virtus salutis meae: obumbrasti super caput meum in die belli:
Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.
8 Ne tradas me Domine a desiderio meo peccatori: cogitaverunt contra me, ne derelinquas me, ne forte exaltentur.
Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. (Sela)
9 Caput circuitus eorum: labor labiorum ipsorum operiet eos.
Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.
10 Cadent super eos carbones, in ignem deiicies eos: in miseriis non subsistent.
Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.
11 Vir linguosus non dirigetur in terra: virum iniustum mala capient in interitu.
En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.
12 Cognovi quia faciet Dominus iudicium inopis: et vindictam pauperum.
Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.
13 Verumtamen iusti confitebuntur nomini tuo: et habitabunt recti cum vultu tuo.
Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.
