Psalmorum 138

1 David. Confitebor tibi Domine in toto corde meo: quoniam audisti verba oris mei. In conspectu angelorum psallam tibi:

Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes øine vil jeg lovsynge dig.

2 adorabo ad templum sanctum tuum, et confitebor nomini tuo. Super misericordia tua, et veritate tua: quoniam magnificasti super omne, nomen sanctum tuum.

Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.

3 In quacumque die invocavero te, exaudi me: multiplicabis in anima mea virtutem.

Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.

4 Confiteantur tibi Domine omnes reges terrae: quia audierunt omnia verba oris tui:

Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.

5 Et cantent in viis Domini: quoniam magna est gloria Domini.

Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,

6 Quoniam excelsus Dominus, et humilia respicit: et alta a longe cognoscit.

for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.

7 Si ambulavero in medio tribulationis, vivificabis me: et super iram inimicorum meorum extendisti manum tuam, et salvum me fecit dextera tua.

Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.

8 Dominus retribuet pro me: Domine misericordia tua in saeculum: opera manuum tuarum ne despicias.

Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!