Psalmorum 132
1 Canticum graduum. Memento Domine David, et omnis mansuetudinis eius:
En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
2 Sicut iuravit Domino, votum vovit Deo Iacob:
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
3 Si introiero in tabernaculum domus meae, si ascendero in lectum strati mei:
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
4 Si dedero somnum oculis meis, et palpebris meis dormitationem:
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 Et requiem temporibus meis: donec inveniam locum Domino, tabernaculum Deo Iacob.
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 Ecce audivimus eam in Ephrata: invenimus eam in campis silvae.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
7 Introibimus in tabernaculum eius: adorabimus in loco, ubi steterunt pedes eius.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
8 Surge Domine in requiem tuam, tu et arca sanctificationis tuae.
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
9 Sacerdotes tui induantur iustitiam: et sancti tui exultent.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
10 Propter David servum tuum, non avertas faciem Christi tui.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 Iuravit Dominus David veritatem, et non frustrabitur eum: de fructu ventris tui ponam super sedem tuam.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 Si custodierint filii tui testamentum meum, et testimonia mea haec, quae docebo eos: Et filii eorum usque in saeculum, sedebunt super sedem tuam.
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
13 Quoniam elegit Dominus Sion: elegit eam in habitationem sibi.
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
14 Haec requies mea in saeculum saeculi: hic habitabo quoniam elegi eam.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
15 Viduam eius benedicens benedicam: pauperes eius saturabo panibus.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
16 Sacerdotes eius induam salutari: et sancti eius exultatione exultabunt.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
17 Illuc producam cornu David, paravi lucernam Christo meo.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 Inimicos eius induam confusione: super ipsum autem efflorebit sanctificatio mea.
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
