Psalmorum 130

1 Canticum graduum. De profundis clamavi ad te Domine:

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Domine exaudi vocem meam: Fiant aures tuae intendentes, in vocem deprecationis meae.

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Si iniquitates observaveris Domine: Domine quis sustinebit?

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 Quia apud te propitiatio est: et propter legem tuam sustinui te Domine. Sustinuit anima mea in verbo eius:

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 speravit anima mea in Domino.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 A custodia matutina usque ad noctem: speret Israel in Domino.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Quia apud Dominum misericordia: et copiosa apud eum redemptio.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 Et ipse redimet Israel, ex omnibus iniquitatibus eius.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.