< Psalmorum 121 >
1 Canticum graduum. Levavi oculos meos in montes, unde veniet auxilium mihi.
En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
2 Auxilium meum a Domino, qui fecit caelum et terram.
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3 Non det in commotionem pedem tuum: neque dormitet qui custodit te.
Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
4 Ecce non dormitabit neque dormiet, qui custodit Israel.
Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 Dominus custodit te, Dominus protectio tua, super manum dexteram tuam.
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
6 Per diem sol non uret te: neque luna per noctem.
Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
7 Dominus custodit te ab omni malo: custodiat animam tuam Dominus.
Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
8 Dominus custodiat introitum tuum, et exitum tuum: ex hoc nunc, et usque in saeculum.
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.