Psalmorum 11

1 Psalmus David, in finem. In Domino confido: quomodo dicitis animae meae: Transmigra in montem sicut passer?

Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 Quoniam ecce peccatores intenderunt arcum, paraverunt sagittas suas in pharetra, ut sagittent in obscuro rectos corde.

For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 Quoniam quae perfecisti, destruxerunt: iustus autem quid fecit?

Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 Dominus in templo sancto suo, Dominus in caelo sedes eius: Oculi eius in pauperem respiciunt: palpebrae eius interrogant filios hominum.

Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 Dominus interrogat iustum et impium: qui autem diligit iniquitatem, odit animam suam.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 Pluet super peccatores laqueos: ignis, et sulphur, et spiritus procellarum pars calicis eorum.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 Quoniam iustus Dominus et iustitias dilexit: aequitatem vidit vultus eius.

For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.