Psalmorum 109
1 Psalmus David, in finem.
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 Deus laudem meam ne tacueris: quia os peccatoris, et os dolosi super me apertum est.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 Locuti sunt adversum me lingua dolosa, et sermonibus odii circumdederunt me: et expugnaverunt me gratis.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Pro eo ut me diligerent, detrahebant mihi: ego autem orabam.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Et posuerunt adversum me mala pro bonis: et odium pro dilectione mea.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Constitue super eum peccatorem: et diabolus stet a dextris eius.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Cum iudicatur, exeat condemnatus. et oratio eius fiat in peccatum.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Fiant dies eius pauci: et episcopatum eius accipiat alter.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Fiant filii eius orphani: et uxor eius vidua.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 Nutantes transferantur filii eius, et mendicent: et eiiciantur de habitationibus suis.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Scrutetur foenerator omnem substantiam eius: et diripiant alieni labores eius.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Non sit illi adiutor: nec sit qui misereatur pupillis eius.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 Fiant nati eius in interitum: in generatione una deleatur nomen eius.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 In memoriam redeat iniquitas patrum eius in conspectu Domini: et peccatum matris eius non deleatur.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 Fiant contra Dominum semper, et dispereat de terra memoria eorum:
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 pro eo quod non est recordatus facere misericordiam.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Et persecutus est hominem inopem, et mendicum, et compunctum corde mortificare.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 Et dilexit maledictionem, et veniet ei: et noluit benedictionem, et elongabitur ab eo. Et induit maledictionem sicut vestimentum, et intravit sicut aqua in interiora eius, et sicut oleum in ossibus eius.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 Fiat ei sicut vestimentum, quo operitur: et sicut zona, qua semper praecingitur.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Hoc opus eorum, qui detrahunt mihi apud Dominum: et qui loquuntur mala adversus animam meam.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Et tu Domine, Domine, fac mecum propter nomen tuum: quia suavis est misericordia tua. Libera me
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 quia egenus, et pauper ego sum: et cor meum conturbatum est intra me.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Sicut umbra cum declinat, ablatus sum: et excussus sum sicut locustae.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Genua mea infirmata sunt a ieiunio: et caro mea immutata est propter oleum.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Et ego factus sum opprobrium illis: viderunt me, et moverunt capita sua.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Adiuva me Domine Deus meus: salvum me fac propter misericordiam tuam.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 Et sciant quia manus tua haec: et tu Domine fecisti eam.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Maledicent illi, et tu benedices: qui insurgunt in me, confundantur: servus autem tuus laetabitur.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Induantur qui detrahunt mihi, pudore: et operiantur sicut diploide confusione sua.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Confitebor Domino nimis in ore meo: et in medio multorum laudabo eum.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 Quia astitit a dextris pauperis, ut salvam faceret a persequentibus animam meam.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
