Psalmorum 107
1 Alleluia alleluia. Confitemini Domino quoniam bonus: quoniam in saeculum misericordia eius.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Dicant qui redempti sunt a Domino, quos redemit de manu inimici: et de regionibus congregavit eos:
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 A solis ortu, et occasu: ab aquilone, et mari.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Erraverunt in solitudine in inaquoso: viam civitatis habitaculi non invenerunt,
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Esurientes, et sitientes: anima eorum in ipsis defecit.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur: et de necessitatibus eorum eripuit eos.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 Et deduxit eos in viam rectam: ut irent in civitatem habitationis.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Confiteantur Domino misericordiae eius: et mirabilia eius filiis hominum.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Quia satiavit animam inanem: et animam esurientem satiavit bonis.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Sedentes in tenebris, et umbra mortis: vinctos in mendicitate, et ferro.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Quia exacerbaverunt eloquia Dei: et consilium Altissimi irritaverunt.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Et humiliatum est in laboribus cor eorum: infirmati sunt, nec fuit qui adiuvaret.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur: et de necessitatibus eorum liberavit eos.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Et eduxit eos de tenebris, et umbra mortis: et vincula eorum dirupit.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Confiteantur Domino misericordiae eius: et mirabilia eius filiis hominum.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Quia contrivit portas aereas: et vectes ferreos confregit.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Suscepit eos de via iniquitatis eorum: propter iniustitias enim suas humiliati sunt.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 Omnem escam abominata est anima eorum: et appropinquaverunt usque ad portas mortis.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur: et de necessitatibus eorum liberavit eos.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 Misit verbum suum, et sanavit eos: et eripuit eos de interitionibus eorum.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Confiteantur Domino misericordiae eius: et mirabilia eius filiis hominum.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Et sacrificent sacrificium laudis: et annuncient opera eius in exultatione.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Qui descendunt mare in navibus, facientes operationem in aquis multis.
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 Ipsi viderunt opera Domini, et mirabilia eius in profundo.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Dixit, et stetit spiritus procellae: et exaltati sunt fluctus eius.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Ascendunt usque ad caelos, et descendunt usque ad abyssos: anima eorum in malis tabescebat.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Turbati sunt, et moti sunt sicut ebrius: et omnis sapientia eorum devorata est.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur, et de necessitatibus eorum eduxit eos.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Et statuit procellam eius in auram: et siluerunt fluctus eius.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Et laetati sunt quia siluerunt: et deduxit eos in portum voluntatis eorum.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Confiteantur Domino misericordiae eius: et mirabilia eius filiis hominum.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Et exaltent eum in ecclesia plebis: et in cathedra seniorum laudent eum.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Posuit flumina in desertum: et exitus aquarum in sitim.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 Terram fructiferam in salsuginem, a malitia inhabitantium in ea.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Posuit desertum in stagna aquarum: et terram sine aqua in exitus aquarum.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 Et collocavit illic esurientes: et constituerunt civitatem habitationis.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 Et seminaverunt agros, et plantaverunt vineas: et fecerunt fructum nativitatis.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Et benedixit eis, et multiplicati sunt nimis: et iumenta eorum non minoravit.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Et pauci facti sunt: et vexati sunt a tribulatione malorum, et dolore.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Effusa est contentio super principes: et errare fecit eos in invio, et non in via.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Et adiuvit pauperem de inopia: et posuit sicut oves familias.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Videbunt recti, et laetabuntur: et omnis iniquitas oppilabit os suum.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Quis sapiens et custodiet haec? et intelliget misericordias Domini?
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
