< Psalmorum 105 >

1 Alleluia. Confitemini Domino, et invocate nomen eius: annunciate inter gentes opera eius.
Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
2 Cantate ei, et psallite ei: narrate omnia mirabilia eius.
Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
3 Laudamini in nomine sancto eius: laetetur cor quaerentium Dominum.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
4 Quaerite Dominum, et confirmamini: quaerite faciem eius semper.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
5 Mementote mirabilium eius, quae fecit: prodigia eius, et iudicia oris eius.
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
6 Semen Abraham, servi eius: filii Iacob electi eius.
de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
7 Ipse Dominus Deus noster: in universa terra iudicia eius.
Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
8 Memor fuit in saeculum testamenti sui: verbi, quod mandavit in mille generationes:
Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
9 Quod disposuit ad Abraham: et iuramenti sui ad Isaac:
den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
10 Et statuit illud Iacob in praeceptum: et Israel in testamentum aeternum:
og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
11 Dicens: Tibi dabo Terram Chanaan, funiculum hereditatis vestrae.
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
12 Cum essent numero brevi, paucissimi et incolae eius:
Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
13 Et pertransierunt de gente in gentem, et de regno ad populum alterum.
og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
14 Non reliquit hominem nocere eis: et corripuit pro eis reges.
let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
15 Nolite tangere christos meos: et in prophetis meis nolite malignari.
«Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
16 Et vocavit famem super terram: et omne firmamentum panis contrivit.
Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
17 Misit ante eos virum: in servum venundatus est Ioseph.
Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
18 Humiliaverunt in compedibus pedes eius, ferrum pertransiit animam eius,
Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
19 donec veniret verbum eius. Eloquium Domini inflammavit eum:
til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
20 misit rex, et solvit eum; princeps populorum, et dimisit eum.
Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
21 Constituit eum dominum domus suae: et principem omnis possessionis suae:
Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
22 Ut erudiret principes eius sicut semetipsum: et senes eius prudentiam doceret.
so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
23 Et intravit Israel in Aegyptum: et Iacob accola fuit in Terra Cham.
Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
24 Et auxit populum suum vehementer: et firmavit eum super inimicos eius.
Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
25 Convertit cor eorum ut odirent populum eius: et dolum facerent in servos eius.
Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
26 Misit Moysen servum suum: Aaron, quem elegit ipsum.
Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
27 Posuit in eis verba signorum suorum, et prodigiorum in Terra Cham.
Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
28 Misit tenebras, et obscuravit: et non exacerbavit sermones suos.
Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
29 Convertit aquas eorum in sanguinem: et occidit pisces eorum.
Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
30 Edidit terra eorum ranas in penetralibus regum ipsorum.
Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
31 Dixit, et venit cynomyia: et cinifes in omnibus finibus eorum.
Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
32 Posuit pluvias eorum grandinem: ignem comburentem in terra ipsorum.
Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
33 Et percussit vineas eorum, et ficulneas eorum: et contrivit lignum finium eorum.
og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
34 Dixit, et venit locusta, et bruchus, cuius non erat numerus:
Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
35 Et comedit omne foenum in terra eorum: et comedit omnem fructum terrae eorum.
og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
36 Et percussit omne primogenitum in terra eorum: primitias omnis laboris eorum.
Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
37 Et eduxit eos cum argento et auro: et non erat in tribubus eorum infirmus.
Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
38 Laetata est Aegyptus in profectione eorum: quia incubuit timor eorum super eos.
Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
39 Expandit nubem in protectionem eorum, et ignem ut luceret eis per noctem.
Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
40 Petierunt, et venit coturnix: et pane caeli saturavit eos.
Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
41 Dirupit petram, et fluxerunt aquae: abierunt in sicco flumina;
Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
42 Quoniam memor fuit verbi sancti sui, quod habuit ad Abraham puerum suum.
For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
43 Et eduxit populum suum in exultatione, et electos suos in laetitia.
og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
44 Et dedit illis regiones gentium: et labores populorum possederunt:
og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
45 Ut custodiant iustificationes eius, et legem eius requirant.
at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!

< Psalmorum 105 >