Psalmorum 103

1 Psalmus David. Benedic anima mea Domino et omnia, quae intra me sunt, nomini sancto eius.

Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!

2 Benedic anima mea Domino: et noli oblivisci omnes retributiones eius:

Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!

3 Qui propitiatur omnibus iniquitatibus tuis: qui sanat omnes infirmitates tuas.

Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,

4 Qui redimit de interitu vitam tuam: qui coronat te in misericordia et miserationibus.

han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,

5 Qui replet in bonis desiderium tuum: renovabitur ut aquilae iuventus tua:

han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.

6 Faciens misericordias Dominus: et iudicium omnibus iniuriam patientibus.

Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.

7 Notas fecit vias suas Moysi, filiis Israel voluntates suas.

Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.

8 Miserator, et misericors Dominus: longanimis, et multum misericors.

Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.

9 Non in perpetuum irascetur: neque aeternum comminabitur.

Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.

10 Non secundum peccata nostra fecit nobis: neque secundum iniquitates nostras retribuit nobis.

Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.

11 Quoniam secundum altitudinem caeli a terra: corroboravit misericordiam suam super timentes se.

For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.

12 Quantum distat Ortus ab occidente: longe fecit a nobis iniquitates nostras.

So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.

13 Quomodo miseretur pater filiorum, misertus est Dominus timentibus se:

Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.

14 quoniam ipse cognovit figmentum nostrum. Recordatus est quoniam pulvis sumus:

For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.

15 homo, sicut foenum dies eius, tamquam flos agri sic efflorebit.

Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.

16 Quoniam spiritus pertransibit in illo, et non subsistet: et non cognoscet amplius locum suum.

Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.

17 Misericordia autem Domini ab aeterno, et usque in aeternum super timentes eum. Et iustitia illius in filios filiorum,

Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,

18 his qui servant testamentum eius: Et memores sunt mandatorum ipsius, ad faciendum ea.

mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.

19 Dominus in caelo paravit sedem suam: et regnum ipsius omnibus dominabitur.

Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.

20 Benedicite Domino omnes angeli eius: potentes virtute, facientes verbum illius, ad audiendam vocem sermonum eius.

Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!

21 Benedicite Domino omnes virtutes eius: ministri eius, qui facitis voluntatem eius.

Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!

22 Benedicite Domino omnia opera eius: in omni loco dominationis eius, benedic anima mea Domino.

Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!