Psalmorum 102
1 Oratio inopis, cum augeretur, Cum anxius fuerit, et in conspectu Domini effunderet precem suam. Domine exaudi orationem meam: et clamor meus ad te veniat.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Non avertas faciem tuam a me: in quacumque die tribulor, inclina ad me aurem tuam. In quacumque die invocavero te, velociter exaudi me.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Quia defecerunt sicut fumus dies mei: et ossa mea sicut cremium aruerunt.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Percussus sum ut foenum, et aruit cor meum: quia oblitus sum comedere panem meum.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 A voce gemitus mei adhaesit os meum carni meae.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Similis factus sum pellicano solitudinis: factus sum sicut nycticorax in domicilio.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Vigilavi, et factus sum sicut passer solitarius in tecto.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Tota die exprobrabant mihi inimici mei: et qui laudabant me adversum me iurabant.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Quia cinerem tamquam panem manducabam, et potum meum cum fletu miscebam.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 A facie irae indignationis tuae: quia elevans allisisti me.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Dies mei sicut umbra declinaverunt: et ego sicut foenum arui.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Tu autem Domine in aeternum permanes: et memoriale tuum in generatione et generationem.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Tu exurgens misereberis Sion: quia tempus miserendi eius, quia venit tempus.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Quoniam placuerunt servis tuis lapides eius: et terrae eius miserebuntur.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Et timebunt Gentes nomen tuum Domine, et omnes reges terrae gloriam tuam.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Quia aedificavit Dominus Sion: et videbitur in gloria sua.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 Respexit in orationem humilium: et non sprevit precem eorum.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Scribantur haec in generatione altera: et populus, qui creabitur, laudabit Dominum:
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 Quia prospexit de excelso sancto suo: Dominus de caelo in terram aspexit:
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 Ut audiret gemitus compeditorum: ut solveret filios interemptorum:
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 Ut annuncient in Sion nomen Domini: et laudem eius in Ierusalem.
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 In conveniendo populos in unum, et reges ut serviant Domino.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Respondit ei in via virtutis suae: Paucitatem dierum meorum nuncia mihi.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Ne revoces me in dimidio dierum meorum: in generatione et generationem anni tui.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Initio tu Domine terram fundasti: et opera manuum tuarum sunt caeli.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Ipsi peribunt, tu autem permanes: et omnes sicut vestimentum veterascent. Et sicut opertorium mutabis eos, et mutabuntur:
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 tu autem idem ipse es, et anni tui non deficient.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Filii servorum tuorum habitabunt: et semen eorum in saeculum dirigetur.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
