Proverbiorum 8
1 Numquid non sapientia clamitat, et prudentia dat vocem suam?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 In summis, excelsisque verticibus supra viam, in mediis semitis stans,
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 iuxta portas civitatis in ipsis foribus loquitur, dicens:
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 O viri, ad vos clamito, et vox mea ad filios hominum.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Intelligite parvuli astutiam, et insipientes animadvertite.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Audite, quoniam de rebus magnis locutura sum: et aperientur labia mea, ut recta praedicent.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Veritatem meditabitur guttur meum, et labia mea detestabuntur impium.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Iusti sunt omnes sermones mei, non est in eis pravum quid, neque perversum.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 recti sunt intelligentibus, et aequi invenientibus scientiam.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Accipite disciplinam meam, et non pecuniam: doctrinam magis, quam aurum eligite.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 Melior est enim sapientia cunctis opibus pretiosissimis: et omne desiderabile ei non potest comparari.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Ego sapientia habito in consilio, et eruditis intersum cogitationibus.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 Timor Domini odit malum: arrogantiam, et superbiam, et viam pravam, et os bilingue detestor.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Meum est consilium, et aequitas, mea est prudentia, mea est fortitudo.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Per me reges regnant, et legum conditores iusta decernunt:
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Per me principes imperant, et potentes decernunt iustitiam.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Ego diligentes me diligo: et qui mane vigilant ad me, invenient me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Mecum sunt divitiae, et gloria, opes superbae, et iustitia.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Melior est enim fructus meus auro, et lapide pretioso, et genimina me argento electo.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 In viis iustitiae ambulo, in medio semitarum iudicii,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 ut ditem diligentes me, et thesauros eorum repleam.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Dominus possedit me in initio viarum suarum, antequam quidquam faceret a principio.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Ab aeterno ordinata sum, et ex antiquis antequam terra fieret.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Nondum erant abyssi, et ego iam concepta eram: necdum fontes aquarum eruperant:
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 necdum montes gravi mole constiterant: ante colles ego parturiebar:
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 adhuc terram non fecerat, et flumina, et cardines orbis terrae.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Quando praeparabat caelos, aderam: quando certa lege, et gyro vallabat abyssos:
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 quando aethera firmabat sursum, et librabat fontes aquarum:
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 quando circumdabat mari terminum suum, et legem ponebat aquis, ne transirent fines suos: quando appendebat fundamenta terrae:
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Cum eo eram cuncta componens: et delectabar per singulos dies, ludens coram eo omni tempore;
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 ludens in orbe terrarum: et deliciae meae esse, cum filiis hominum.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Nunc ergo filii audite me: Beati, qui custodiunt vias meas.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Audite disciplinam, et estote sapientes, et nolite abiicere eam.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Beatus homo qui audit me, et qui vigilat ad fores meas quotidie, et observat ad postes ostii mei.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Qui me invenerit, inveniet vitam, et hauriet salutem a Domino:
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 qui autem in me peccaverit, laedet animam suam. Omnes, qui me oderunt, diligunt mortem.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
