Proverbiorum 5
1 Fili mi, attende ad sapientiam meam, et prudentiae meae inclina aurem tuam,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 ut custodias cogitationes, et disciplinam labia tua conservent. Ne attendas fallaciae mulieris.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 favus enim distillans labia meretricis, et nitidius oleo guttur eius.
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 novissima autem illius amara quasi absinthium, et acuta quasi gladius biceps.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Per semitam vitae non ambulant, vagi sunt gressus eius, et investigabiles.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Nunc ergo fili mi audi me, et ne recedas a verbis oris mei.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Longe fac ab ea viam tuam, et ne appropinques foribus domus eius.
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Ne des alienis honorem tuum, et annos tuos crudeli.
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 ne forte implentur extranei viribus tuis, et labores tui sint in domo aliena,
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 et gemas in novissimis, quando consumpseris carnes tuas et corpus tuum, et dicas:
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Cur detestatus sum disciplinam, et increpationibus non acquievit cor meum,
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 nec audivi vocem docentium me, et magistris non inclinavi aurem meam?
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Pene fui in omni malo, in medio ecclesiae et synagogae.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Bibe aquam de cisterna tua, et fluenta putei tui:
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Deriventur fontes tui foras, et in plateis aquas tuas divide.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Habeto eas solus, nec sint alieni participes tui.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Sit vena tua benedicta, et laetare cum muliere adolescentiae tuae:
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 cerva charissima, et gratissimus hinnulus. ubera eius inebrient te in omni tempore, in amore eius delectare iugiter.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Quare seduceris fili mi ab aliena, et foveris in sinu alterius?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Respicit Dominus vias hominis, et omnes gressus eius considerat.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Iniquitates suas capiunt impium, et funibus peccatorum suorum constringitur.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Ipse morietur, quia non habuit disciplinam, et in multitudine stultitiae suae decipietur.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
