Proverbiorum 30
1 Verba Congregantis filii Vomentis. Visio, quam locutus est vir, cum quo est Deus, et qui Deo secum morante confortatus, ait:
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
2 Stultissimus sum virorum, et sapientia hominum non est mecum.
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
3 Non didici sapientiam, et non novi scientiam sanctorum.
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
4 Quis ascendit in caelum atque descendit? quis continuit spiritum in manibus suis? quis colligavit aquas quasi in vestimento? quis suscitavit omnes terminos terrae? quod nomen est eius, et quod nomen filii eius, si nosti?
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
5 Omnis sermo Dei ignitus, clypeus est sperantibus in se:
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
6 ne addas quidquam verbis illius, et arguaris inveniarisque mendax.
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
7 Duo rogavi te, ne deneges mihi antequam moriar.
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
8 Vanitatem, et verba mendacia longe fac a me. Mendicitatem, et divitias ne dederis mihi: tribue tantum victui meo necessaria:
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
9 ne forte satiatus illiciar ad negandum, et dicam: Quis est Dominus? aut egestate compulsus furer, et periurem nomen Dei mei.
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
10 Ne accuses servum ad Dominum suum, ne forte maledicat tibi, et corruas.
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
11 Generatio, quae patri suo maledicit, et quae matri suae non benedicit.
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
12 Generatio, quae sibi munda videtur, et tamen non est lota a sordibus suis.
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
13 Generatio, cuius excelsi sunt oculi, et palpebrae eius in alta surrectae.
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
14 Generatio, quae pro dentibus gladios habet, et commandit molaribus suis, ut comedat inopes de terra, et pauperes ex hominibus.
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
15 Sanguisugae duae sunt filiae, dicentes: Affer, Affer. Tria sunt insaturabilia, et quartum, quod numquam dicit: Sufficit.
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
16 Infernus, et os vulvae, et terra, quae non satiatur aqua: ignis vero numquam dicit: Sufficit. (Sheol h7585)
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
17 Oculum, qui subsannat patrem, et qui despicit partum matris suae, effodiant corvi de torrentibus, et comedant eum filii aquilae.
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
18 Tria sunt difficilia mihi, et quartum penitus ignoro:
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
19 Viam aquilae in caelo, viam colubri super petram, viam navis in medio mari, et viam viri in adolescentia.
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
20 Talis est et via mulieris adulterae, quae comedit, et tergens os suum dicit: Non sum operata malum.
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
21 Per tria movetur terra, et quartum non potest sustinere:
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
22 Per servum cum regnaverit: per stultum cum saturatus fuerit cibo:
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
23 per odiosam mulierem cum in matrimonio fuerit assumpta: et per ancillam cum fuerit heres dominae suae.
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
24 Quattuor sunt minima terrae, et ipsa sunt sapientiora sapientibus.
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
25 Formicae, populus infirmus, qui praeparat in messe cibum sibi:
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
26 lepusculus, plebs invalida, qui collocat in petra cubile suum:
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
27 regem locusta non habet, et egreditur universa per turmas suas:
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
28 stellio manibus nititur, et moratur in aedibus regis.
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
29 Tria sunt, quae bene gradiuntur, et quartum, quod incedit feliciter:
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
30 Leo fortissimus bestiarum, ad nullius pavebit occursum:
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
31 gallus succinctus lumbos: et aries: et rex, cui non est, qui resistat ei.
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
32 Est qui stultus apparuit postquam elevatus est in sublime: si enim intellexisset, ori suo imposuisset manum.
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
33 Qui autem fortiter premit ubera ad eliciendum lac, exprimit butyrum: et qui vehementer emungit, elicit sanguinem: et qui provocat iras, producit discordias.
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
