Proverbiorum 30
1 Verba Congregantis filii Vomentis. Visio, quam locutus est vir, cum quo est Deus, et qui Deo secum morante confortatus, ait:
Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
2 Stultissimus sum virorum, et sapientia hominum non est mecum.
Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
3 Non didici sapientiam, et non novi scientiam sanctorum.
Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
4 Quis ascendit in caelum atque descendit? quis continuit spiritum in manibus suis? quis colligavit aquas quasi in vestimento? quis suscitavit omnes terminos terrae? quod nomen est eius, et quod nomen filii eius, si nosti?
Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
5 Omnis sermo Dei ignitus, clypeus est sperantibus in se:
Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
6 ne addas quidquam verbis illius, et arguaris inveniarisque mendax.
Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
7 Duo rogavi te, ne deneges mihi antequam moriar.
To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
8 Vanitatem, et verba mendacia longe fac a me. Mendicitatem, et divitias ne dederis mihi: tribue tantum victui meo necessaria:
La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
9 ne forte satiatus illiciar ad negandum, et dicam: Quis est Dominus? aut egestate compulsus furer, et periurem nomen Dei mei.
forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
10 Ne accuses servum ad Dominum suum, ne forte maledicat tibi, et corruas.
Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
11 Generatio, quae patri suo maledicit, et quae matri suae non benedicit.
Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
12 Generatio, quae sibi munda videtur, et tamen non est lota a sordibus suis.
en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
13 Generatio, cuius excelsi sunt oculi, et palpebrae eius in alta surrectae.
en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
14 Generatio, quae pro dentibus gladios habet, et commandit molaribus suis, ut comedat inopes de terra, et pauperes ex hominibus.
en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
15 Sanguisugae duae sunt filiae, dicentes: Affer, Affer. Tria sunt insaturabilia, et quartum, quod numquam dicit: Sufficit.
Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
16 Infernus, et os vulvae, et terra, quae non satiatur aqua: ignis vero numquam dicit: Sufficit. (Sheol h7585)
Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
17 Oculum, qui subsannat patrem, et qui despicit partum matris suae, effodiant corvi de torrentibus, et comedant eum filii aquilae.
Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
18 Tria sunt difficilia mihi, et quartum penitus ignoro:
Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
19 Viam aquilae in caelo, viam colubri super petram, viam navis in medio mari, et viam viri in adolescentia.
Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
20 Talis est et via mulieris adulterae, quae comedit, et tergens os suum dicit: Non sum operata malum.
Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
21 Per tria movetur terra, et quartum non potest sustinere:
Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
22 Per servum cum regnaverit: per stultum cum saturatus fuerit cibo:
under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
23 per odiosam mulierem cum in matrimonio fuerit assumpta: et per ancillam cum fuerit heres dominae suae.
under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
24 Quattuor sunt minima terrae, et ipsa sunt sapientiora sapientibus.
Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
25 Formicae, populus infirmus, qui praeparat in messe cibum sibi:
Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
26 lepusculus, plebs invalida, qui collocat in petra cubile suum:
fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
27 regem locusta non habet, et egreditur universa per turmas suas:
gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
28 stellio manibus nititur, et moratur in aedibus regis.
firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
29 Tria sunt, quae bene gradiuntur, et quartum, quod incedit feliciter:
Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
30 Leo fortissimus bestiarum, ad nullius pavebit occursum:
Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
31 gallus succinctus lumbos: et aries: et rex, cui non est, qui resistat ei.
hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
32 Est qui stultus apparuit postquam elevatus est in sublime: si enim intellexisset, ori suo imposuisset manum.
Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
33 Qui autem fortiter premit ubera ad eliciendum lac, exprimit butyrum: et qui vehementer emungit, elicit sanguinem: et qui provocat iras, producit discordias.
For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
