Proverbiorum 29
1 Viro, qui corripientem dura cervice contemnit, repentinus ei superveniet interitus: et eum sanitas non sequetur.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 In multiplicatione iustorum laetabitur vulgus: cum impii sumpserint principatum, gemet populus.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Vir, qui amat sapientiam, laetificat patrem suum: qui autem nutrit scorta, perdet substantiam.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Rex iustus erigit terram, vir avarus destruet eam.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Homo, qui blandis, fictisque sermonibus loquitur amico suo, rete expandit gressibus eius.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Peccantem virum iniquum involvet laqueus: et iustus laudabit atque gaudebit.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Novit iustus causam pauperum: impius ignorat scientiam.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Homines pestilentes dissipant civitatem: sapientes vero avertunt furorem.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Vir sapiens, si cum stulto contenderit, sive irascatur, sive rideat, non inveniet requiem.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Viri sanguinum oderunt simplicem: iusti autem quaerunt animam eius.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Totum spiritum suum profert stultus: sapiens differt, et reservat in posterum.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Princeps, qui libenter audit verba mendacii, omnes ministros habet impios.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Pauper, et creditor obviaverunt sibi: utriusque illuminator est Dominus.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Rex, qui iudicat in veritate pauperes, thronus eius in aeternum firmabitur.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Virga atque correptio tribuit sapientiam: puer autem, qui dimittitur voluntati suae, confundit matrem suam.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 In multiplicatione impiorum multiplicabuntur scelera: et iusti ruinas eorum videbunt.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Erudi filium tuum, et refrigerabit te, et dabit delicias animae tuae.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Cum prophetia defecerit, dissipabitur populus: qui vero custodit legem, beatus est.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Servus verbis non potest erudiri: quia quod dicis intelligit, et respondere contemnit.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Vidisti hominem velocem ad loquendum? stultitia magis speranda est, quam illius correptio.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Qui delicate a pueritia nutrit servum suum, postea sentiet eum contumacem.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Vir iracundus provocat rixas: et qui ad indignandum facilis est, erit ad peccandum proclivior.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Superbum sequitur humilitas: et humilem spiritu suscipiet gloria.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Qui cum fure participat, odit animam suam: adiurantem audit, et non indicat.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Qui timet hominem, cito corruet: qui sperat in Domino, sublevabitur.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Multi requirunt faciem principis: et iudicium a Domino egreditur singulorum.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Abominantur iusti virum impium: et abominantur impii eos, qui in recta sunt via. Verbum custodiens filius, extra perditionem erit.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
