Proverbiorum 26
1 Quomodo nix in aestate, et pluviae in messe: sic indecens est stulto gloria.
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
2 Sicut avis ad alta transvolans, et passer quo libet vadens: sic maledictum frustra prolatum in quempiam superveniet.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
3 Flagellum equo, et camus asino, et virga in dorso imprudentium.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
4 Ne respondeas stulto iuxta stultitiam suam, ne efficiaris ei similis.
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
5 Responde stulto iuxta stultitiam suam, ne sibi sapiens esse videatur.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
6 Claudus pedibus, et iniquitatem bibens, qui mittit verba per nuncium stultum.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
7 Quomodo pulchras frustra habet claudus tibias: sic indecens est in ore stultorum parabola.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
8 Sicut qui mittit lapidem in acervum Mercurii: ita qui tribuit insipienti honorem.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 Quomodo si spina nascatur in manu temulenti: sic parabola in ore stultorum.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
10 Iudicium determinat causas: et qui imponit stulto silentium, iras mitigat.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
11 Sicut canis, qui revertitur ad vomitum suum, sic imprudens, qui iterat stultitiam suam.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
12 Vidisti hominem sapientem sibi videri? magis illo spem habebit insipiens.
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
13 Dicit piger: Leo est in via, et leaena in itineribus:
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
14 sicut ostium vertitur in cardine suo, ita piger in lectulo suo.
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
15 Abscondit piger manum sub ascella sua, et laborat si ad os suum eam converterit.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
16 Sapientior sibi piger videtur septem viris loquentibus sententias.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
17 Sicut qui apprehendit auribus canem, sic qui transit impatiens, et commiscetur rixae alterius.
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
18 Sicut noxius est qui mittit sagittas, et lanceas in mortem:
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
19 ita vir, fraudulenter nocet amico suo: et cum fuerit deprehensus, dicit: Ludens feci.
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
20 Cum defecerint ligna, extinguetur ignis: et susurrone subtracto, iurgia conquiescunt.
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
21 Sicut carbones ad prunas, et ligna ad ignem, sic homo iracundus suscitat rixas.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
22 Verba susurronis quasi simplicia, et ipsa perveniunt ad intima ventris.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
23 Quomodo si argento sordido ornare velis vas fictile, sic labia tumentia cum pessimo corde sociata.
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
24 Labiis suis intelligitur inimicus, cum in corde tractaverit dolos.
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25 Quando submiserit vocem suam, ne credideris ei: quoniam septem nequitiae sunt in corde illius.
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26 Qui operit odium fraudulenter, revelabitur malitia eius in consilio.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
27 Qui fodit foveam, incidet in eam: et qui volvit lapidem, revertetur ad eum.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
28 Lingua fallax non amat veritatem: et os lubricum operatur ruinas.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
