Proverbiorum 25
1 Hae quoque parabolae Salomonis, quas transtulerunt viri Ezechiae regis Iuda.
Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
2 Gloria Dei est celare verbum, et gloria regum investigare sermonem.
Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
3 Caelum sursum, et terra deorsum, et cor regum inscrutabile.
Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
4 Aufer rubiginem de argento, et egredietur vas purissimum:
Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
5 Aufer impietatem de vultu regis, et firmabitur iustitia thronus eius.
Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
6 Ne gloriosus appareas coram rege, et in loco magnorum ne steteris.
Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
7 Melius est enim ut dicatur tibi: Ascende huc; quam ut humilieris coram principe.
For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
8 Quae viderunt oculi tui, ne proferas in iurgio cito: ne postea emendare non possis, cum dehonestaveris amicum tuum.
Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
9 Causam tuam tracta cum amico tuo, et secretum extraneo ne reveles:
Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
10 ne forte insultet tibi cum audierit, et exprobrare non cesset. Gratia et amicitia liberant: quas tibi serva, ne exprobrabilis fias.
forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
11 Mala aurea in lectis argenteis, qui loquitur verbum in tempore suo.
Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
12 Inauris aurea, et margaritum fulgens, qui arguit sapientem, et aurem obedientem.
Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
13 Sicut frigus nivis in die messis, ita legatus fidelis ei, qui misit eum, animam ipsius requiescere facit.
Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
14 Nubes, et ventus, et pluviae non sequentes, vir gloriosus, et promissa non complens.
Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
15 Patientia lenietur princeps, et lingua mollis confringet duritiam.
Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
16 Mel invenisti, comede quod sufficit tibi, ne forte satiatus evomas illud.
Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
17 Subtrahe pedem tuum de domo proximi tui, nequando satiatus oderit te.
Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
18 Iaculum, et gladius, et sagitta acuta, homo qui loquitur contra proximum suum falsum testimonium.
Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
19 Dens putridus, et pes lassus, qui sperat super infideli in die angustiae,
Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
20 et amittit pallium in die frigoris. Acetum in nitro, qui cantat carmina cordi pessimo. Sicut tinea vestimento, et vermis ligno: ita tristitia viri nocet cordi.
Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
21 Si esurierit inimicus tuus, ciba illum: si sitierit, da ei aquam bibere:
Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
22 prunas enim congregabis super caput eius, et Dominus reddet tibi.
For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
23 Ventus aquilo dissipat pluvias, et facies tristis linguam detrahentem.
Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
25 Aqua frigida animae sitienti, et nuncius bonus de terra longinqua.
Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
26 Fons turbatus pede, et vena corrupta, iustus cadens coram impio.
Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
27 Sicut qui mel multum comedit, non est ei bonum: sic qui scrutator est maiestatis, opprimetur a gloria.
Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
28 Sicut urbs patens et absque murorum ambitu, ita vir, qui non potest in loquendo cohibere spiritum suum.
Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
