Proverbiorum 19
1 Melior est pauper, qui ambulat in simplicitate sua, quam dives torquens labia sua, et insipiens.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Ubi non est scientia animae, non est bonum: et qui festinus est pedibus, offendet.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 Stultitia hominis supplantat gressus eius: et contra Deum fervet animo suo.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Divitiae addunt amicos plurimos: a paupere autem et hi, quos habuit, separantur.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 Testis falsus non erit impunitus: et qui mendacia loquitur, non effugiet.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Multi colunt personam potentis, et amici sunt dona tribuentis.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Fratres hominis pauperis oderunt eum: insuper et amici procul recesserunt ab eo. Qui tantum verba sectatur, nihil habebit:
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 qui autem possessor est mentis, diligit animam suam, et custos prudentiae inveniet bona.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 Falsus testis non erit impunitus: et qui loquitur mendacia, peribit.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Non decent stultum deliciae: nec servum dominari principibus.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 Doctrina viri per patientiam noscitur: et gloria eius est iniqua praetergredi.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 Sicut fremitus leonis, ita et regis ira: et sicut ros super herbam, ita et hilaritas eius.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 Dolor patris, filius stultus: et tecta iugiter perstillantia, litigiosa mulier.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 Domus, et divitiae dantur a parentibus: a Domino autem proprie uxor prudens.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Pigredo immittit soporem, et anima dissoluta esuriet.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 Qui custodit mandatum, custodit animam suam: qui autem negligit viam suam, mortificabitur.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Foeneratur Domino qui miseretur pauperis: et vicissitudinem suam reddet ei.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Erudi filium tuum, ne desperes: ad interfectionem autem eius ne ponas animam tuam.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 Qui impatiens est, sustinebit damnum: et cum rapuerit, aliud apponet.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Audi consilium, et suscipe disciplinam, ut sis sapiens in novissimis tuis.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Multae cogitationes in corde viri: voluntas autem Domini permanebit.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 Homo indigens misericors est: et melior est pauper quam vir mendax.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 Timor Domini ad vitam: et in plenitudine commorabitur, absque visitatione pessimi.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 Abscondit piger manum suam sub ascella, nec ad os suum applicat eam.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Pestilente flagellato stultus sapientior erit: si autem corripueris sapientem, intelliget disciplinam.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 Qui affligit patrem, et fugit matrem, ignominiosus est et infelix.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Non cesses fili audire doctrinam, nec ignores sermones scientiae.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 Testis iniquus deridet iudicium: et os impiorum devorat iniquitatem.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Parata sunt derisoribus iudicia: et mallei percutientes stultorum corporibus.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
