Proverbiorum 18
1 Occasiones quaerit qui vult recedere ab amico: omni tempore erit exprobrabilis.
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 Non recipit stultus verba prudentiae: nisi ea dixeris quae versantur in corde eius.
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 Impius, cum in profundum venerit peccatorum, contemnit: sed sequitur eum ignominia et opprobrium.
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 Aqua profunda verba ex ore viri: et torrens redundans fons sapientiae.
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 Accipere personam impii in iudicio non est bonum, ut declines a veritate iudicii.
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 Labia stulti miscent se rixis: et os eius iurgia provocat.
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 Os stulti contritio eius: et labia ipsius, ruina animae eius.
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 Verba bilinguis, quasi simplicia: et ipsa perveniunt usque ad interiora ventris. Pigrum deiicit timor: animae autem effeminatorum esurient.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 Qui mollis et dissolutus est in opere suo, frater est sua opera dissipantis.
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 Turris fortissima, nomen Domini: ad ipsam currit iustus, et exaltabitur.
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 Substantia divitis urbs roboris eius, et quasi murus validus circumdans eum.
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Antequam conteratur, exaltatur cor hominis: et antequam glorificetur, humiliatur.
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 Qui prius respondet quam audiat, stultum se esse demonstrat, et confusione dignum.
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 Spiritus viri sustentat imbecillitatem suam: spiritum vero ad irascendum facilem quis poterit sustinere?
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Cor prudens possidebit scientiam: et auris sapientium quaerit doctrinam.
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 Donum hominis dilatat viam eius, et ante principes spatium ei facit.
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 Iustus, prior est accusator sui: venit amicus eius, et investigabit eum.
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Contradictiones comprimit sors, et inter potentes quoque diiudicat.
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 Frater, qui adiuvatur a fratre, quasi civitas firma: et iudicia quasi vectes urbium.
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 De fructu oris viri replebitur venter eius: et genimina labiorum ipsius saturabunt eum.
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Mors, et vita in manu linguae: qui diligunt eam, comedent fructus eius.
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 Qui invenit mulierem bonam, invenit bonum: et hauriet iucunditatem a Domino. Qui expellit mulierem bonam, expellit bonum: qui autem tenet adulteram, stultus est et insipiens.
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 Cum obsecrationibus loquitur pauper: et dives effabitur rigide.
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 Vir amicabilis ad societatem, magis amicus erit, quam frater.
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
