Proverbiorum 16
1 Hominis est animam praeparare: et Domini gubernare linguam.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Omnes viae hominis patent oculis eius: spirituum ponderator est Dominus.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Revela Domino opera tua, et dirigentur cogitationes tuae.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Universa propter semetipsum operatus est Dominus: impium quoque ad diem malum.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Abominatio Domini est omnis arrogans: etiamsi manus ad manum fuerit, non est innocens. Initium viae bonae, facere iustitiam: accepta est autem apud Deum magis, quam immolare hostias.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Misericordia et veritate redimitur iniquitas: et in timore Domini declinatur a malo.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Cum placuerint Domino viae hominis, inimicos quoque eius convertet ad pacem.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Melius est parum cum iustitia, quam multi fructus cum iniquitate.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Cor hominis disponit viam suam: sed Domini est dirigere gressus eius.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Divinatio in labiis regis, in iudicio non errabit os eius.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Pondus et statera iudicia Domini sunt: et opera eius omnes lapides sacculi.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Abominabiles regi qui agunt impie: quoniam iustitia firmatur solium.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Voluntas regum labia iusta: qui recta loquitur, diligetur:
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Indignatio regis, nuncii mortis: et vir sapiens placabit eam.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 In hilaritate vultus regis, vita: et clementia eius quasi imber serotinus.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Posside sapientiam, quia auro melior est: et acquire prudentiam, quia pretiosior est argento.
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 Semita iustorum declinat mala: custos animae suae servat viam suam.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Contritionem praecedit superbia: et ante ruinam exaltatur spiritus.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Melius est humiliari cum mitibus, quam dividere spolia cum superbis.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Eruditus in verbo reperiet bona: et qui sperat in Domino, beatus est.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Qui sapiens est corde, appellabitur prudens: et qui dulcis eloquio, maiora reperiet.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Fons vitae eruditio possidentis: doctrina stultorum fatuitas.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Cor sapientis erudiet os eius: et labiis eius addet gratiam.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Favus mellis, composita verba: dulcedo animae, sanitas ossium.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Est via quae videtur homini recta: et novissima eius ducunt ad mortem.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Anima laborantis laborat sibi, quia compulit eum os suum:
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 Vir impius fodit malum, et in labiis eius ignis ardescit.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 Homo perversus suscitat lites: et verbosus separat principes.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 Vir iniquus lactat amicum suum: et ducit eum per viam non bonam.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Qui attonitis oculis cogitat prava, mordens labia sua perficit malum.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Corona dignitatis senectus, quae in viis iustitiae reperietur.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Melior est patiens viro forti: et qui dominatur animo suo, expugnatore urbium.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Sortes mittuntur in sinum, sed a Domino temperantur.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
