Proverbiorum 15
1 Responsio mollis frangit iram: sermo durus suscitat furorem.
Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
2 Lingua sapientium ornat scientiam: os fatuorum ebullit stultitiam.
De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
3 In omni loco oculi Domini contemplantur bonos et malos.
Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
4 Lingua placabilis, lignum vitae: quae autem immoderata est, conteret spiritum.
En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
5 Stultus irridet disciplinam patris sui: qui autem custodit increpationes, astutior fiet. In abundanti iustitia virtus maxima est: cogitationes autem impiorum eradicabuntur.
Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
6 Domus iusti plurima fortitudo: et in fructibus impii conturbatio.
I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
7 Labia sapientium disseminabunt scientiam: cor stultorum dissimile erit.
De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
8 Victimae impiorum abominabiles Domino: vota iustorum placabilia:
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
9 Abominatio est Domino via impii: qui sequitur iustitiam, diligitur ab eo.
Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
10 Doctrina mala deserentium viam vitae: qui increpationes odit, morietur.
Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
12 Non amat pestilens eum, qui se corripit: nec ad sapientes graditur.
En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
13 Cor gaudens exhilarat faciem: in moerore animi deiicitur spiritus.
Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
14 Cor sapientis quaerit doctrinam: et os stultorum pascitur imperitia.
Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
15 Omnes dies pauperis, mali: secura mens quasi iuge convivium.
Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
16 Melius est parum cum timore Domini, quam thesauri magni et insatiabiles.
Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
17 Melius est vocari ad olera cum charitate: quam ad vitulum saginatum cum odio.
Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
18 Vir iracundus provocat rixas: qui patiens est, mitigat suscitatas.
En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
19 Iter pigrorum quasi sepes spinarum: via iustorum absque offendiculo.
Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
20 Filius sapiens laetificat patrem: et stultus homo despicit matrem suam.
En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
21 Stultitia gaudium stulto: et vir prudens dirigit gressus suos.
Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
22 Dissipantur cogitationes ubi non est consilium: ubi vero sunt plures consiliarii, confirmantur.
Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
23 Laetatur homo in sententia oris sui: et sermo opportunus est optimus.
En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. (Sheol h7585)
25 Domum superborum demolietur Dominus: et firmos faciet terminos viduae.
Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
26 Abominatio Domini cogitationes malae: et purus sermo pulcherrimus firmabitur ab eo.
Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
27 Conturbat domum suam qui sectatur avaritiam: qui autem odit munera, vivet. Per misericordiam et fidem purgantur peccata: per timorem autem Domini declinat omnis a malo.
Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
28 Mens iusti meditatur obedientiam: os impiorum redundat malis.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
29 Longe est Dominus ab impiis: et orationes iustorum exaudiet.
Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
30 Lux oculorum laetificat animam: fama bona impinguat ossa.
Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
31 Auris, quae audit increpationes vitae, in medio sapientium commorabitur.
Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
32 Qui abiicit disciplinam, despicit animam suam: qui autem acquiescit increpationibus, possessor est cordis.
Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
33 Timor Domini, disciplina sapientiae: et gloriam praecedit humilitas.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
