Proverbiorum 11
1 Statera dolosa, abominatio est apud Deum: et pondus aequum, voluntas eius.
Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 Ubi fuerit superbia, ibi erit et contumelia: ubi autem est humilitas, ibi et sapientia.
Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 Simplicitas iustorum diriget eos: et supplantatio perversorum vastabit illos.
De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 Non proderunt divitiae in die ultionis: iustitia autem liberabit a morte.
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 Iustitia simplicis diriget viam eius: et in impietate sua corruet impius.
Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 Iustitia rectorum liberabit eos: et in insidiis suis capientur iniqui.
De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 Mortuo homine impio, nulla erit ultra spes: et expectatio solicitorum peribit.
Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 Iustus de angustia liberatus est: et tradetur impius pro eo.
Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 Simulator ore decipit amicum suum: iusti autem liberabuntur scientia.
Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 In bonis iustorum exultabit civitas: et in perditione impiorum erit laudatio.
Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 Benedictione iustorum exaltabitur civitas: et ore impiorum subvertetur.
Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 Qui despicit amicum suum, indigens corde est: vir autem prudens tacebit.
Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 Qui ambulat fraudulenter, revelat arcana: qui autem fidelis est, celat amici commissum.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 Ubi non est gubernator, populus corruet: salus autem, ubi multa consilia.
Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 Affligetur malo, qui fidem facit pro extraneo: qui autem cavet laqueos, securus erit.
Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 Mulier gratiosa inveniet gloriam: et robusti habebunt divitias.
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 Benefacit animae suae vir misericors: qui autem crudelis est, etiam propinquos abiicit.
En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 Impius facit opus instabile: seminanti autem iustitiam merces fidelis.
Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 Clementia praeparat vitam: et sectatio malorum mortem.
Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 Abominabile Domino cor pravum: et voluntas eius in iis, qui simpliciter ambulant.
En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 Manus in manu non erit innocens malus: semen autem iustorum salvabitur.
Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 Circulus aureus in naribus suis, mulier pulchra et fatua.
Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 Desiderium iustorum omne bonum est: praestolatio impiorum furor.
De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 Alii dividunt propria, et ditiores fiunt: alii rapiunt non sua, et semper in egestate sunt.
Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 Anima, quae benedicit, impinguabitur: et qui inebriat, ipse quoque inebriabitur.
Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 Qui abscondit frumenta, maledicetur in populis: benedictio autem super caput vendentium.
Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 Bene consurgit diluculo qui quaerit bona: qui autem investigator malorum est, opprimetur ab eis.
Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 Qui confidit in divitiis suis, corruet: iusti autem quasi virens folium germinabunt.
Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 Qui conturbat domum suam, possidebit ventos: et qui stultus est, serviet sapienti.
Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 Fructus iusti lignum vitae: et qui suscipit animas, sapiens est.
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
31 Si iustus in terra recipit, quanto magis impius et peccator?
Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
