Proverbiorum 10
1 Filius sapiens laetificat patrem: filius vero stultus moestitia est matris suae.
Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
2 Nil proderunt thesauri impietatis: iustitia vero liberabit a morte.
Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
3 Non affliget Dominus fame animam iusti, et insidias impiorum subvertet.
Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
4 Egestatem operata est manus remissa: manus autem fortium divitias parat. Qui nititur mendaciis, hic pascit ventos: idem autem ipse sequitur aves volantes.
Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
5 Qui congregat in messe, filius sapiens est: qui autem stertit aestate, filius confusionis.
En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
6 Benedictio Domini super caput iusti: os autem impiorum operit iniquitas.
Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
7 Memoria iusti cum laudibus: et nomen impiorum putrescet.
Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
8 Sapiens corde praecepta suscipit: stultus caeditur labiis.
Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
9 Qui ambulat simpliciter, ambulat confidenter: qui autem depravat vias suas, manifestus erit.
Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
10 Qui annuit oculo, dabit dolorem: et stultus labiis verberabitur.
Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
11 Vena vitae, os iusti: et os impiorum operit iniquitatem.
Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
12 Odium suscitat rixas: et universa delicta operit charitas.
Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
13 In labiis sapientis invenitur sapientia: et virga in dorso eius qui indiget corde.
På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
14 Sapientes abscondunt scientiam: os autem stulti confusioni proximum est.
De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
15 Substantia divitis, urbs fortitudinis eius: pavor pauperum, egestas eorum.
Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
16 Opus iusti ad vitam: fructus autem impii ad peccatum.
Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
17 Via vitae, custodienti disciplinam: qui autem increpationes relinquit, errat.
En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
18 Abscondunt odium labia mendacia: qui profert contumeliam, insipiens est.
Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
19 In multiloquio non deerit peccatum: qui autem moderatur labia sua prudentissimus est.
Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
20 Argentum electum, lingua iusti: cor autem impiorum pro nihilo.
Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
21 Labia iusti erudiunt plurimos: qui autem indocti sunt, in cordis egestate morientur.
Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
22 Benedictio Domini divites facit, nec sociabitur eis afflictio.
Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
23 Quasi per risum stultus operatur scelus: sapientia autem est viro prudentia.
For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
24 Quod timet impius, veniet super eum: desiderium suum iustus dabitur.
Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
25 Quasi tempestas transiens non erit impius: iustus autem quasi fundamentum sempiternum.
Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
26 Sicut acetum dentibus, et fumus oculis, sic piger his, qui miserunt eum.
Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
27 Timor Domini apponet dies: et anni impiorum breviabuntur.
Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
28 Expectatio iustorum laetitia: spes autem impiorum peribit.
De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
29 Fortitudo simplicis via Domini: et pavor his, qui operantur malum.
Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
30 Iustus in aeternum non commovebitur: impii autem non habitabunt super terram.
De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
31 Os iusti parturiet sapientiam: lingua pravorum peribit.
Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
32 Labia iusti considerant placita: et os impiorum perversa.
Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
