Proverbiorum 1
1 Parabolae Salomonis, filii David, regis Israel.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 Ad sciendam sapientiam, et disciplinam:
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 ad intelligenda verba prudentiae: et suscipiendam eruditionem doctrinae, iustitiam, et iudicium, et aequitatem:
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 ut detur parvulis astutia, adolescenti scientia, et intellectus.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Audiens sapiens, sapientior erit: et intelligens, gubernacula possidebit.
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 Animadvertet parabolam, et interpretationem, verba sapientum, et aenigmata eorum.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 Timor Domini principium sapientiae. Sapientiam, atque doctrinam stulti despiciunt.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Audi, fili mi, disciplinam patris tui, et ne dimittas legem matris tuae:
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 ut addatur gratia capiti tuo, et torques collo tuo.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 Fili mi, si te lactaverint peccatores, ne acquiescas eis.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 Si dixerint: Veni nobiscum, insidiemur sanguini, abscondamus tendiculas contra insontem frustra:
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 Omnem pretiosam substantiam reperiemus, implebimus domos nostras spoliis.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Sortem mitte nobiscum, marsupium unum sit omnium nostrum.
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 Fili mi, ne ambules cum eis, prohibe pedem tuum a semitis eorum.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 Pedes enim illorum ad malum currunt, et festinant ut effundant sanguinem.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Frustra autem iacitur rete ante oculos pennatorum.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 Ipsi quoque contra sanguinem suum insidiantur, et moliuntur fraudes contra animas suas.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Sic semitae omnis avari, animas possidentium rapiunt.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Sapientia foris praedicat, in plateis dat vocem suam:
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 in capite turbarum clamitat, in foribus portarum urbis profert verba sua, dicens:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 Usquequo parvuli diligitis infantiam, et stulti ea, quae sibi sunt noxia, cupient, et imprudentes odibunt scientiam?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Convertimini ad correptionem meam: en proferam vobis spiritum meum, et ostendam vobis verba mea.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Quia vocavi, et renuistis: extendi manum meam, et non fuit qui aspiceret.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 Despexistis omne consilium meum, et increpationes meas neglexistis.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 Ego quoque in interitu vestro ridebo, et subsannabo, cum vobis id, quod timebatis, advenerit.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 Cum irruerit repentina calamitas, et interitus quasi tempestas ingruerit: quando venerit super vos tribulatio, et angustia:
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Tunc invocabunt me, et non exaudiam: mane consurgent, et non invenient me:
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 eo quod exosam habuerint disciplinam, et timorem Domini non susceperint,
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 nec acquieverint consilio meo, et detraxerint universae correptioni meae.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Comedent igitur fructus viae suae, suisque consiliis saturabuntur.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 Aversio parvulorum interficiet eos, et prosperitas stultorum perdet illos.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 Qui autem me audierit, absque terrore requiescet, et abundantia perfruetur, timore malorum sublato.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
