Proverbiorum 1
1 Parabolae Salomonis, filii David, regis Israel.
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Ad sciendam sapientiam, et disciplinam:
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 ad intelligenda verba prudentiae: et suscipiendam eruditionem doctrinae, iustitiam, et iudicium, et aequitatem:
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 ut detur parvulis astutia, adolescenti scientia, et intellectus.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Audiens sapiens, sapientior erit: et intelligens, gubernacula possidebit.
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Animadvertet parabolam, et interpretationem, verba sapientum, et aenigmata eorum.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Timor Domini principium sapientiae. Sapientiam, atque doctrinam stulti despiciunt.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Audi, fili mi, disciplinam patris tui, et ne dimittas legem matris tuae:
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 ut addatur gratia capiti tuo, et torques collo tuo.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Fili mi, si te lactaverint peccatores, ne acquiescas eis.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Si dixerint: Veni nobiscum, insidiemur sanguini, abscondamus tendiculas contra insontem frustra:
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 Omnem pretiosam substantiam reperiemus, implebimus domos nostras spoliis.
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Sortem mitte nobiscum, marsupium unum sit omnium nostrum.
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Fili mi, ne ambules cum eis, prohibe pedem tuum a semitis eorum.
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 Pedes enim illorum ad malum currunt, et festinant ut effundant sanguinem.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Frustra autem iacitur rete ante oculos pennatorum.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Ipsi quoque contra sanguinem suum insidiantur, et moliuntur fraudes contra animas suas.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Sic semitae omnis avari, animas possidentium rapiunt.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Sapientia foris praedicat, in plateis dat vocem suam:
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 in capite turbarum clamitat, in foribus portarum urbis profert verba sua, dicens:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Usquequo parvuli diligitis infantiam, et stulti ea, quae sibi sunt noxia, cupient, et imprudentes odibunt scientiam?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Convertimini ad correptionem meam: en proferam vobis spiritum meum, et ostendam vobis verba mea.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Quia vocavi, et renuistis: extendi manum meam, et non fuit qui aspiceret.
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 Despexistis omne consilium meum, et increpationes meas neglexistis.
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 Ego quoque in interitu vestro ridebo, et subsannabo, cum vobis id, quod timebatis, advenerit.
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 Cum irruerit repentina calamitas, et interitus quasi tempestas ingruerit: quando venerit super vos tribulatio, et angustia:
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Tunc invocabunt me, et non exaudiam: mane consurgent, et non invenient me:
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 eo quod exosam habuerint disciplinam, et timorem Domini non susceperint,
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 nec acquieverint consilio meo, et detraxerint universae correptioni meae.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Comedent igitur fructus viae suae, suisque consiliis saturabuntur.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Aversio parvulorum interficiet eos, et prosperitas stultorum perdet illos.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Qui autem me audierit, absque terrore requiescet, et abundantia perfruetur, timore malorum sublato.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
