< Mattheum 20 >

1 Simile est regnum caelorum homini patrifamilias, qui exiit primo mane conducere operarios in vineam suam.
For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
2 Conventione autem facta cum operariis ex denario diurno, misit eos in vineam suam.
Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
3 Et egressus circa horam tertiam, vidit alios stantes in foro otiosos,
So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
4 et dixit illis: Ite et vos in vineam meam, et quod iustum fuerit dabo vobis.
Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
5 Illi autem abierunt. Iterum autem exiit circa sextam et nonam horam: et fecit similiter.
Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
6 Circa undecimam vero exiit, et invenit alios stantes, et dicit illis: Quid hic statis tota die otiosi?
Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
7 Dicunt ei: Quia nemo nos conduxit. Dicit illis: Ite et vos in vineam meam.
«Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
8 Cum sero autem factum esset, dicit dominus vineae procuratori suo: Voca operarios, et redde illis mercedem incipiens a novissimis usque ad primos.
Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
9 Cum venissent ergo qui circa undecimam horam venerant, acceperunt singulos denarios.
So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
10 Venientes autem et primi, arbitrati sunt quod plus essent accepturi: acceperunt autem et ipsi singulos denarios.
Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
11 Et accipientes murmurabant adversus patremfamilias,
då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
12 dicentes: Hi novissimi una hora fecerunt, et pares illos nobis fecisti, qui portavimus pondus diei, et aestus.
«Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
13 At ille respondens uni eorum, dixit: Amice non facio tibi iniuriam: nonne ex denario convenisti mecum?
Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
14 Tolle quod tuum est, et vade: volo autem et huic novissimo dare sicut et tibi.
Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
15 Aut non licet mihi quod volo, facere? an oculus tuus nequam est, quia ego bonus sum?
Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
16 Sic erunt novissimi primi, et primi novissimi. multi enim sunt vocati, pauci vero electi.
Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
17 Et ascendens Iesus Ierosolymam, assumpsit duodecim discipulos secreto, et ait illis:
Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
18 Ecce ascendimus Ierosolymam, et filius hominis tradetur principibus sacerdotum, et Scribis, et condemnabunt eum morte,
«No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
19 et tradent eum Gentibus ad illudendum, et flagellandum, et crucifigendum, et tertia die resurget.
og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
20 Tunc accessit ad eum mater filiorum Zebedaei cum filiis suis, adorans et petens aliquid ab eo.
Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
21 Qui dixit ei: Quid vis? Ait illi: Dic ut sedeant hi duo filii mei, unus ad dexteram tuam, et unus ad sinistram in regno tuo.
«Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
22 Respondens autem Iesus, dixit: Nescitis quid petatis. Potestis bibere calicem, quem ego bibiturus sum? Dicunt ei: Possumus.
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
23 Ait illis: Calicem quidem meum bibetis: sedere autem ad dexteram meam vel sinistram non est meum dare vobis, sed quibus paratum est a Patre meo.
Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
24 Et audientes decem, indignati sunt de duobus fratribus.
Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
25 Iesus autem vocavit eos ad se, et ait: Scitis quia principes gentium dominantur eorum: et qui maiores sunt, potestatem exercent in eos.
Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
26 Non ita erit inter vos: sed quicumque voluerit inter vos maior fieri, sit vester minister:
Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
27 et qui voluerit inter vos primus esse, erit vester servus.
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
28 sicut filius hominis non venit ministrari, sed ministrare, et dare animam suam, in redemptionem pro multis.
Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
29 Et egredientibus illis ab Iericho, secuta est eum turba multa,
Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
30 et ecce duo caeci sedentes secus viam, audierunt, quia Iesus transiret: et clamaverunt, dicentes: Domine miserere nostri, fili David.
Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
31 Turba autem increpabat eos ut tacerent. At illi magis clamabant, dicentes: Domine, miserere nostri, fili David.
Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
32 Et stetit Iesus, et vocavit eos, et ait: Quid vultis ut faciam vobis?
Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
33 Dicunt illi: Domine, ut aperiantur oculi nostri.
«Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
34 Misertus autem eorum Iesus, tetigit oculos eorum. Et confestim viderunt, et secuti sunt eum.
Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.

< Mattheum 20 >